Hva er riktig startlønn etter studiet og hvordan kan du fremforhandle denne?

Det viktigste er kanskje at å takke ja til et jobbtilbud uten først å forhandle på lønn kan føre til lavere startlønn enn hva du kunne fått.

Samfunnsøkonomene anbefaler alle sine medlemmer å forhandle på lønn. Av vår lønnsstatistikk fremkommer det at det er på vei inn i ny jobb at våre medlemmer har det største lønnshoppet. Ved å forhandle lønn ved oppstart i ny stilling kan du fort få mer igjen enn det du ville ved de årlige lønnsvurderingen i virksomheten.

Den viktigste beskjeden vi kan gi til nyutdannede som er på vei inn i arbeidslivet er kanskje at det er helt vanlig å forhandle på lønn. Dette er en del av arbeidslivet. Arbeidsgivere vil som regel aldri få et dårlig inntrykk av deg om du forhandler, kanskje heller motsatt. Å forhandle på startlønn viser at du er bevisst på din kompetanse og hva du kan tilby arbeidsgiver.

Samfunnsøkonomene henter hvert år inn lønnsstatistikk fra våre medlemmer. I denne statistikken kan du blant annet finne tall på begynnerlønn for våre medlemmer. Vi har både tall fra statlig, kommunal og privat sektor. Tallene fra lønnsstatistikken kan brukes som en retningslinje for hva du kan forvente å tjene i din første jobb. Tallene kan også brukes som et forhandlingskort dersom tilbudet fra arbeidsgiver ligger under gjennomsnittet.

Samtidig er det selvfølgelig forskjell mellom ulike arbeidsplasser. Dersom du er usikker på hvordan forholdene er der hvor du har fått tilbud kan du undersøke med sekretariatet om Samfunnøkonomene har tillitsvalgte i virksomheten. De tillitsvalgte har som regel oversikt over lønnsnivået i virksomheten og kan lede deg på rett vei.

Det kan være greit å merke seg at de tilltisvalgte har taushetsplikt om din henvendelse. Du trenger derfor ikke være bekymret for at fremtidige kollegaer eller ledere skal finne ut om din henvendelser.

I tillegg til å gi deg tilgang til relevant lønnsstatistikk og stille tillitsvalgte til disposisjon kan Samfunnsøkonomene også bistå med andre ting i jobbsøkerprosessen. Et av tilbudene til våre medlemmer er juridisk bistand, herunder gjennomgang og kvalitetssikring av arbeidskontrakt. Vi ser på om arbeidskontrakten oppfyller lovens krav, men kan også vurdere om den oppstiller rettigheter som du bør ta med inn i vurderingen når du skal forhandle på lønnstilbudet.

En slik rettighet kan typisk være rett til full lønn under sykdom og foreldrepermisjon. I offentlig sektor følger denne rettigheten av tariffavtalen fagforeningen har inngått med arbeidsgiversiden. I privat sektor må en slik rettighet imidlertid fremforhandles av den enkelte. Det er svært mange arbeidsgivere som tilbyr dette for sine ansatte så dersom du ikke har dette bør du forsøke å forhandle det inn.

Vi har nå redegjort for hvorfor du bør forhandle på lønn. Spørsmålet videre blir da hvordan dette kan gjøres på best mulig måte.

Alle forhandlinger er unike, og det er viktig at du som forhandlingspart er fleksibel og tilpasser deg situasjonen. Her kommer likevel noen generelle tips du kan ta med deg på veien.

Gode forberedelser er alfa og omega. Skriv ned eller tenk nøye gjennom hvilke kvaliteter du bringer inn i stillingen. Hva er dine styrker og hva kan du bidra med? Arbeidsgiver har ved å tillby deg stillingen bekreftet at de ønsker deg i stillingen. Dette er ditt beste forhandlingskort. Minn arbeidsgiver på hvorfor de har valgt deg for stillingen.

Ring arbeidsgiver. Det kan være en god ide å ta en telefon til arbeidsgiver når du har fått et jobbtilbud, og har bestemt deg for å forhandle på lønn. Det er enklere å lodde stemningen per telefon enn over e-post, og gjennom muntlig dialog er det også enklere å sikre at det ikke oppstår misforståelser. I telefonsamtalen kan du gjerne innlede med å takk for tilbudet og fortelle arbeidsgiver hvor stor pris du setter på tillitten. Videre kan du stille noen spørsmål rundt jobben og stillingen for å vise interesse. Deretter kan det være greit å gå over til spørsmålet om lønn.

Still spørsmål. Istedenfor å fremme et direkte krav om lønn kan det være hensiktsmessig å stille spørsmål. En måte å gjøre dette på er for eksempel “lønnen jeg har fått tilbudt svarer ikke til det jeg hadde sett for meg, er det noe mer å gå på her?”. Det er i et slikt tilfelle greit å ha tenkt gjennom hva dine forventniger er slik at du har et svar dersom arbeidsgiver spør deg om dette. Til sist kan du be arbeidsgiver om å foreta en ny vurdering. Arbeidsgiver vil ikke trekke tilbake jobbtilbudet fordi du ber om å forhandle på lønn.

Når du går i jobbintervju kan det være lurt å allerede her være forberedt på at arbeidsgiver kan spørre om dine forventinger til lønn. Det kan da være hensiktsmessig å forsøke å få et tilbud fra arbeidsgiver før du kommer med et konkret tall selv. Arbeidsgiver vil ha best forutsetninger for å sette et lønnsnivå for stillingen, og har garantert vurdert hva lønnsnivået bør være ved utlysning av stillingen. Dersom du får spørsmålet kan du for eksempel si at du forventer en konkurransedyktig lønn, og deretter høre om de kan komme med et tilbud som de mener er adekvat slik at dere kan ta spørsmålet videre derfra. Her må du føle deg frem og som alltid er det viktig at samtalen har en hyggelig og høflig tone.

Bruk statistikk. Henvis til tallene du har innhentet fra Samfunnsøkonomenes lønnsstatistikk og informasjon fra tillitsvalgte for å argumentere for høyere lønn.

Utvid forhandlingsrommet. I noen tilfeller vil ikke arbeidsgiver ha mulighet eller ønske om å tilby høyere lønn etter forhandlinger. Det kan likevel være at du kan få ut noe av forhandlingene. Du kan for eksempel spørre om arbeidsgiver vil være villig til å foreta en ny vurdering av lønn etter utløp av prøvetiden. Eller du kan forsøke å sikre at du blir omfattet av de årlige ordinære lønnsforhandlingene i virksomheten.

For mange er lønn det viktigste ved ansettelse. Andre goder kan imidlertid være minst like viktige. Blant annet bør du undersøke hvordan pensjons- og forsikringsordninger arbeidsplassen har. God dekning kan gjøre et tilbud mer attraktivt selv om lønnen i seg selv ikke var det du drømte om. Videre vil det også hjelpe på regnestykket dersom arbeidsgiver tilbyr andre goder som for eksempel dekning av mobil- og bredbånd.