Både fordeler og ulemper med hjemmekontor
Respons Analyse har på nytt gjennomført en undersøkelse for Akademikerne om hjemmekontor. I våres ble det gjennomført en liknende undersøkelse. Da meldte nesten 90 prosent at de arbeidet på hjemmekontor. I høstens undersøkelse gjennomført fra 27. oktober til 13. november melder 75 prosent at de arbeider helt eller delvis på hjemmekontor.
Undersøkelsen viser at to av tre vil fortsette med hjemmekontor etter koronakrisen. Selv om to av tre ønsker å fortsette med hjemmekontor etter koronakrisen er det kun fire prosent som sier at de kunne tenke seg å jobbe hjemmefra som hovedregel. De fleste ytrer et ønske om en fleksibel ordning hvor de kan jobbe hjememfra når de selv ønsker det.
Debatten nå handler ikke om for eller imot hjemmekontor, men hvordan vi sørger for at hjemmekontor blir en god løsning for ulike ansatte og ulike arbeidsplasser. Vi heier på økt fleksibilitet og frihet, men det skal ikke gå på bekostning av balansen mellom jobb og fritid.
Leder i Akademikerne, Kari Sollien
Gjennom høsten har Akademikerne arbeidet for å få avklart hvordan regelverket om hjemmekontor skal tolkes under koronapandemien. Arbeids- og sosialdepartementet har nå konkludert med at dersom man fortsatt jobber mer eller mindre fast på hjemmekontor skal man omfattes av hjemmekontorforskriften. Dette medfører blant annet at det skal foreligge skriftlig avtale om arbeid hjemmefra mellom arbeidsgiver og arbeidstaker og at arbeidsgiver har plikt til å sørge for at arbeidsmiljøet, herunder arbeidssted, arbeidsutstyr og innemiljø, ikke medfører uheldige fysiske belastninger. På mange områder er imidlertid hjemmekontorforskriften utdatert og det er derfor satt i gang et arbeid sammen med arbeidslivets parter for å se på regelverket for hjemmekontor for fremtiden.
Det forekommer av nevnte undersøkelse at hver tredje spurte sier de har fått flere fysiske plager av å jobbe hjemmefra. Det er klart at hjemmekontor i en hvis grad sliter på den enkelte arbeidstaker. Samfunnsøkonomene mener derfor at det nytt regelverk må sikre den ansattes fysiske og psykiske arbeidsmiljø på en bedre og mer konkret måte enn det som følger av dagens regelverk. Sammen med Akademikerne arbeider vi for å oppnå nettopp dette.
