KS

KS og primærorganisasjonene i Akademikerne inngår gjennom Akademikerne-K en toårig Hovedtariffavtale (HTA) som regulerer de kommunalt ansattes lønns- og arbeidsvilkår.

Forhandlingsretten i lokale forhandlinger tilligger den lokale primærorganisasjonene ved lokale tillitsvalgte og gjelder uavhengig av antall medlemmer på forhandlingsstedet.

Årlig lønnsregulering og annen/særskilt lønnsregulering skjer etter hovedtariffavtalen kapittel 3, kapittel 4 og kapittel 5.

Samfunnsøkonomene har medlemmer i HTA kap.3.4.1 gjeldende øverste leder/toppleder og kap.3.4.2 gjeldende øvrige leder på nivået under, kap.4 med sentralt stillingsregulativ og minstelønnssatser, og kap.5 som omfatter medlemmer som har høyere akademisk utdannelse hvor stillingen krever dette. Her skjer all lønnsdannelse lokalt.

HTA i KS forutsetter en lokal lønnspolitikk som er gjort kjent for alle ansatte, at lønn benyttes som et personal politisk virkemiddel og at det skal være en naturlig sammenheng mellom arbeidstakerens kompetanse, kompetanseutvikling og lønnsutvikling. Samfunnsøkonomene jobber for at all lønnsdannelse skal skje lokalt. Kommunesektoren har i hovedsak følgende virkemidler i HTA for justering av lønn:

Kap 3: Årlige lokale lønnsforhandlinger for henholdsvis toppledere og øvrige ledere.

Kap 4: Årlige sentrale lønnsforhandlinger med generelle tillegg av den enkeltes grunnlønn, minstelønnssatser på stillingsgrupper og avsetning av pott til lokale forhandlinger, samt særskilte lokale forhandlinger.

Kap 5: Årlige lokale lønnsforhandlinger og særskilte drøftinger om lønnsreguleringer

Innenfor henholdsvis både HTA kap.3.4 og 5 er det definert hvilke kriterier/prinsipper som skal legges til grunn for vurderinger av lønnsfastsettelse, og grunnlag for drøftingsforhandlings- og tvisterett. Den ansatte kan etter HTA § 3.2.2 kreve lønnssamtale dersom denne gjennom to år oppnår en vesentlig lavere lønnsutvikling enn sammenliknbare stillinger i virksomheten.

Dersom forhandlinger ikke oppnår enighet følger det av HA § 6-2 om lokal tvisteløsningsmodell, normalt lokal nemnd dersom ikke annet er avtalt (pendelvoldgift).

Til forskjell fra statlig sektor avtales det ikke en sentral pott. I forhandlingene mellom Akademikerne- K og KS blir partene enige om en ramme for kapittel 5. Denne rammen står partene lokalt fritt til å følge.

Lønnsfastsettelsen for stillinger i kap.5 foregår i sin helhet lokalt i den enkelte kommune, fylkeskommune og bedrift. Lønnsfastsettelsen skal bl.a. ta hensyn til stillingenes kompleksitet, og den enkelte ansattes kompetanse, innsats og resultatet. Riktig nok skal det tas hensyn til lønnsutviklingen i tariffområdet, dvs. den sentrale rammen som fastsettes i kap.4. Det skal også tas hensyn til kommunen, fylkeskommunens, bedriftens, økonom og krav til effektivitet.

De ansatte som det skal forhandles for etter kap.5 er innplassert i stillingskoder knyttet til forhandlingskapittelet. Vilkåret for å kunne innplasseres i kap.5 er som hovedregel at den ansatte har høyere akademisk utdannelse.

I KS området er det 428 kommuner, 19 fylkeskommuner og bedrifter som er eid av kommuner og fylkeskommuner. Disse har autonome budsjetter og forskjellig økonomi.

I KS forhandles det mellom kommunen, fylkeskommunen og bedriften på den ene siden og primærorganisasjonen på den andre siden. I stat gjennomføres de lokale forhandlingen i felles møter der alle partene deltar.

I statlig sektor har man streikerett på den økonomiske rammen og fordelingen av denne. Tvisteløsningen i statlige sektor for lokale forhandlinger er en sentral nemnd, statens lønnsutvalg. I kommunal sektor kap. 5 har man lokal nemnd ved tvist om den økonomiske rammen og fordelingen av denne.