Sammen sørger vi for at våre medlemmer i staten ikke taper lønnskampen
Vårens tariffoppgjør nærmer seg med stormskritt og i år er det hovedtariffoppgjør. Dette betyr at hovedtariffavtalen skal forhandles i sin helhet, både økonomi og tekstlige endringer ligger på forhandlingsbordet. Samfunnsøkonomene vil spille inn tekstlige endringer, men viktigst i årets oppgjør er kravet om at våre medlemmer i statlig sektor får et godt økonomisk oppgjør med reallønnsvekst.
Samfunnsøkonomene gjennomførte i januar vår årlige lønnsundersøkelse. Resultatene sendes ut til alle medlemmer om kort tid. Hvert år gjennomfører vi denne undersøkelsen slik at våre medlemmer får et tallgrunnlag som kan brukes inn i lokale forhandlinger og også i individuelle forhandlinger med arbeidsgiver. Tallene fra årets undersøkelse viser at gjennomsnittlig årslønnsutvikling for statlige ansatte medlemmer er på 4,05 prosent.
SSB publiserte 8. februar statistikk som viser at gjennomsnittlig månedslønn økte med 4,2 prosent fra 2020 til 2021 generelt i samfunnet. [1] Samfunnsøkonomenes medlemmer i statlig sektor kommer dårligere ut enn gjennomsnittsbefolkningen. Dette må vi arbeide hardt for å rette opp.
Utfordringene vi møter i det sentrale tariffoppgjøret er mange. Særlig må frontfaget trekkes frem som én av disse. Frontfagsmodellen skal ivareta industriens konkurransekraft med utlandet og samtidig bidra til koordinert lønnsutvikling. I statlige sentrale tarifforhandlinger opplever vi at frontfaget blir praktisert som en øvre ramme for forhandlingene. Dette medfører at statlige virksomheter ikke får det nødvendige lokale handlingsrommet til å rekruttere og beholde viktig kompetanse. Praktiseringen er også i strid med Holden III-utvalgets konklusjoner – frontfaget skal praktiseres som en norm over tid.
Samfunnsøkonomenes medlemmer sitter med viktig kompentanse som er nødvendig for at staten skal kunne levere optimale tjenester til fellesskapet. Både tall fra Samfunnsøkonomenes egen lønnsstatistikk og tall fra SSB viser videre at lønnsgapet mellom samfunnsøkonomer i privat og statlig sektor er betydelig. Samfunnsøkonomer i staten tjener i gjennomsnitt kun 74% av samfunnsøkonomer i privat sektor. [2] Slike lønnsforskjeller medfører at staten taper kampen om kvalifisert arbeidskraft, hvilket igjen medfører en økt bruk av konsulenttjenester for å løse oppgavene fellesskapet trenger.
Sentralt skal vi arbeide for å redusere lønnsgapet gjennom tarifforhandlingene. Samtidig er det behov for at de lokale partene utnytter handlingsrommet lokalt. I tillegg til å ta i bruk alle tilgjengelige virkemidler, herunder lokale generelle tillegg, gruppetillegg og individuelle tillegg, må forhandlingsmulighetene som ligger utenfor de lokale forhandlingene benyttes.
Tillitsvalgte og medlemmer oppfordres til gjennom året å utfordre arbeidsgiver til å utnytte handlingsrommet på forhandlinger om lønn til nyansatte både ved ansettelse og ved ny lønnsvurdering innen 12 måneder, jf. Hovedtariffavtalen punkt 2.5.5. Samtidig må det også forhandles i tilfeller hvor det foreligger «særlige grunnlag» for forhandlinger, jf. Hovedtariffavtalen punkt 2.5.3. Fra sentrale parter er det allerede lagt til grunn at slike forhandlinger vil være med på å påvirke lønnsendringer lokalt (glidning). Det er imidlertid opp til tillitsvalgte og medlemmer å bruke dette mulighetsrommet.
