Sysselsettingsutvalget går inn for å beholde dagens sykelønnsnivå for arbeidstakere. Utvalget foreslår samtidig tiltak for å gi arbeidsgivere større incentiver for å få langtidsfraværet ned- og tettere samarbeid under sykemelding.
Torsdag formiddag la Sysselsettingsutvalget frem sin rapport med flere forslag til tiltak for at flere skal komme i arbeid. Utvalget har bestått av lederne i alle åtte hovedorganisasjonene i arbeidslivet og en rekke eksperter på området.
- Vår målsetting har vært å bevare tryggheten for arbeidstakeren, samtidig som vi foreslår nye og nødvendige grep for å øke sysselsettingen i Norge. Jeg er glad for at et stort flertall i utvalget har kommet frem til solide, felles løsninger, sier Kari Sollien, leder i Akademikerne.
Et av de mer kontroversielle temaene som ble drøftet i utvalget er sykelønn. 12 av 14 medlemmer i utvalget har stilt seg bak forslaget i rapporten.
- For Akademikerne har det vært avgjørende at dagens sykelønnsordning ikke blir dårligere or arbeidstakerne, og det har vi lykkes med. Hvis man blir syk, skal man ikke også bekymre seg for økonomien, sier Sollien.
Langtidsfraværet må ned
Utvalget foreslår en modell som gir arbeidsgivere større økonomiske incentiver till å få de ansatte tilbake på jobb, der arbeidsgivers kostnader for korttidsfraværet reduseres fra 16 til 12 dager, mot at arbeidsgiver finansierer 10 prosent av sykepengene etter tre måneder. I tillegg foreslås tiltak som skal gi et styrket samarbeid mellom den sykemeldte, arbeidsgiver, NAV og lege.
- Å gjøre noe med det høye langtidssykefraværet i Norge er noe av det viktigste vi kan gjøre for inkludering. Langtidssykefravær gir høy risiko for å falle varig ut av arbeidslivet, og sjansen for å komme tilbake i jobb synker jo lenger du har vært sykemeldt, sier Sollien.
Samlet vil den foreslåtte modellen sette alle gode krefter inn for å unngå langt fravær, mener Sollien.
- En større del av de lange sykemeldingene enn korttidsfraværet har sammenheng med forhold på arbeidsplassen, og er noe arbeidsgiver kan påvirke. I dag kan arbeidsgiver i for stor grad lene seg på at NAV overtar kostnadene etter hvert, og bedriftene har ikke stor nok motivasjon til å få folk tilbake raskt. Samtidig er det viktig med ordninger som gjør at arbeidsgivere ikke tar noen økt risiko ved å ansette kronikere, sier hun.
Alternativer til areidsavklaringspenger for unge
Utvalget foreslår også å innføre ett års innsatsperiode for unge, før man kan motta arbeidsavklaringspenger. I innsatsperioden skal NAV tilby bedre og mer skreddersydde tilbud for kompetansepåfyll og arbeidstrening enn i dag.
- Det er altfor mange unge som faller utenfor arbeidslivet og vi er ikke flinke nok til å ta i bruk de unges muligheter til aktiviteter og kvalifisering. Samtidig vet vi at det å ha en jobb er helt avgjørende for livskvaliteten, og samfunnets har behov for flere i jobb for at vi kan opprettholde velferdssamfunnet vårt, sier Sollien.
Det er ønskelig at flere unge som i dag mottar arbeidsavklaringspenger i stedet kan motta hjelp som ikke krever en midisinsk diagnose, men som bidrar til å komme ut i arbeidslivet.
- Altfor mange unge mottar arbeidsavklaringspenger i dag fordi det ikke finnes et alternativ til dem – og risikoen øker for at de faller varig ut av arbeidslivet. Svaret for denne gruppen er ikke sykeliggjøring og diagnoser, men kompetanse for å komme seg ut i jobb, sier Sollien.
Seniorer i arbeidslivet
Flertallet i utvalget foreslår å senke aldergrensen i arbeidsmiljøloven fra 72 til 70 år. Dette er Akdemikerne imot. Akademikerne ønsker et aldersuavhenig stillingsvern.
- Alder skal ikke være en oppsigelsesgrunn. Ingen arbeidstakere går automatisk ut på dato fordi de feirer et jubileum. Mange eldre både ønsker å fortsette å jobbe og har nyttig erfaring og kunnskap virksomheter har brukt for. Norge er avhengige av eldre for å øke sysselsettingen og verdiskapningen i landet. Det bør ikke finnes en aldersgrense for når man må slutte å jobbe, sier Sollien.
Dagens aldersgrense bidrar til en uheldig holdning til eldre i arbeidslivet, mener Sollien.
- Norge trenger flere som jobber lenger, og da er det helt feil å sette ned aldersgrense og lønnen. Akademikerne mener adgangen til bedriftsinterne aldersgrenser må fjernes. Den setter en effektiv stopper for at folk kan stå i arbeid så lenge de har vilje og mulighet.
Helsejustert lønn
Sysselsettingsutvalget legger også frem et forslag om såkalt helsejustert lønn for pesoner på gradert utføretrygd og arbeidsavklaringspenger. Forslaget innvesterer at arbeidstakeren betaler for det den ansatte yter, resten betales i uføretrygd. Som en kompensasjon for lavere timelønn og eventuelt redusert arbeidstid får arbeidstakeren uføretrygd i tillegg. Den samlede inntekten blir lavere enn hva man tjener i en fulltidsjobb, men høyere enn full uføretrygd.
- Ikke alle kan jobbe 100 prosent, men mange flere enn i dag kan jobbe noe. Alternativet for de som ikke er i arbeid er utenforskap, og vi har solid forskning på at det rammer den enkelte. Ikke forsøke å få uføre ut i arbeid er et svik når vi vet at det kan gjøre livene deres bedre, sier Sollien.
Mange uføretrygdede har både arbeidsevne og -ønske, men det er vanskelig å komme inn på arbeidsmarkedet med dagens ordning.
- Hvordan kostnadene fordeles må skje i dialogen mellom arbeidstaker, arbeidsgiver og NAV. Vi anerkjenner faren for at arbeidsgivere vil forsøke å utnytte systemet. Derfor er det viktig at dette blir en prøveordning for å se om det kan fungere som skissert. Vi mener denne ordningen vil gi arbeidsgiverne liten økonomisk risiko samtidig som det gir den ansatte en trygg jobb å gå til, en lønn å leve av og en tilhørighet til arbeidslivet, sier Sollien.
