Partilandskapet i Norge

[vc_row el_class=”innlegg_topp” css=”.vc_custom_1547724808525{background-color: #ffffff !important;}”][vc_column][vc_row_inner][vc_column_inner][vc_raw_html]JTVCd3B2LXBvc3QtbW9kaWZpZWQlMjBmb3JtYXQlM0QlMjJqLiUyMEYlMjBZJTIyJTVE[/vc_raw_html][vc_custom_heading source=”post_title” font_container=”tag:h1|text_align:left” use_theme_fonts=”yes”][/vc_column_inner][/vc_row_inner][/vc_column][/vc_row][vc_row el_class=”innlegg_topp”][vc_column][vc_column_text el_class=”ingress”]Partilandskapet i Norge.[/vc_column_text][vc_column_text]Avstandene mellom de politiske partiene beregnes i en modell som bygger på migrasjonsteori og anvendes på data om velgervandringer i ti stortingsperioder. Resultatene sammenfattes i et todimensjonalt partilandskap. Den første dimensjonen knyttes typisk til høyre-venstre-aksen og økonomisk politikk, den andre til verdispørsmål av ikke-økonomisk karakter. Høyre og SV blir motpoler i den første dimensjonen, KrF og Ap/SV i den andre. Venstre blir det eneste klare sentrumspartiet i landskapet. Velkjente mønstre oppstår når modellen brukes til å danne koalisjoner, men Frp fremstår som en mer nærliggende partner enn det som historisk har vært holdningen til samarbeid med Frp i andre partier.

Samfunnsøkonomen nr 3 2018, Sigbjørn Sødal[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][/vc_column][/vc_row]