Vurderer du sluttpakke?
Behovet for endringer skjer i et stadig større tempo. Ofte tilbys sluttavtaler til ansatte som alternativ til oppsigelse. Tilbud om sluttpakke gis både der oppsigelsen er begrunnet i forhold på arbeidstakerens hånd, ved bortfall av arbeidsoppgaver, ved omorganisering og økonomiske kutt. Det er strenge krav til arbeidsgivere som vil nedbemanne i en virksomhet.
Før du bestemmer deg for å takke ja eller inngå en sluttpakke er det enkelte ting du burde tenke på og vurdere;
1. Hvor mye kan du forvente å få i sluttpakke?
Det er ingen fasit på hva du kan forvente deg å få i sluttpakke. En sluttpakke består som regel av lønn ut oppsigelsestiden og en sum som skal kompensere for uteblitt lønn i et visst antall måneder etter det, såkalt sluttvederlag eller etterlønn. Sluttvederlaget bør kompensere deg for risikoen du tar for å bli stående uten sikkerhet for lønn i en periode. Hvor stort sluttvederlag som tilbys varierer med virksomhetens økonomi, inntekten din, hvor lenge du har jobbet i bedriften, grunnlaget for oppsigelsen og omstendighetene ellers.
2. Hvordan er sjansene dine på jobbmarkedet?
Hvor lang tid det tar å få ny jobb beror på hvilken kompetanse du har, ansiennitet og utdanning. Hvis jobbmarkedet er godt, kan det lønne seg å si ja til sluttavtalen. Pass bare på at sluttavtalen gir deg rett til å ta imot annen inntekt. Noen arbeidsgivere velger å avkorte sluttvederlaget hvis arbeidstakeren får annen inntekt. Da er sluttavtalen bare en trygghet for lønn og ikke en gunstig avtale med mulighet for dobbel inntekt.
3. Har arbeidsgiver saklig grunn til å si deg opp?
En oppsigelse er ikke gyldig hvis den ikke er saklig begrunnet. Det vil si at den ikke kan være tilfeldig. Om du sier nei til sluttpakke, må arbeidsgiver foreta en saklig utvelgelsesprosess. Det kan bety at det ikke er du som mister jobben. Hvis du vurderer at du har gode sjanser for å beholde jobben og du ønsker å bli værende, bør du velge å si nei til sluttavtalen. Sier du ja til sluttavtale i frykt for å bli oppsagt, går du også glipp av muligheten til å fortsette i den jobben du har.
Hvis du får en ugyldig oppsigelse, kan du ha krav på erstatning. Størrelsen på erstatningen skal fastsettes ut fra ditt økonomiske tap. Dersom en domstol skulle fastsette størrelsen på erstatningen, ville den gjøre det ut fra en vurdering av hvor lenge det er sannsynlig at du ville stå uten inntekt, basert på din utdanning, kompetanse og erfaring. Det kan være grunnlag for større erstatning dersom oppsigelsen rammer deg særlig hardt eller det er gjort grove feil fra arbeidsgivers side.
4. Hva med oppsigelsestiden?
Det skal svært gode grunner til for å avslutte arbeidsforholdet før oppsigelsestiden har gått ut, så sjekk hvilken oppsigelsestid du har. Ikke sjelden tilbyr arbeidsgiver en kortere oppsigelsestid enn det du har krav på.
Hvis det ikke står noe i arbeidsavtalen, er oppsigelsesfristen én måned. For de som har vært ansatt i mer enn fem år, er den minst to måneder og for de som har vært ansatt i mer enn ti år, minst tre måneder. Arbeidstakere over femti år kan ha enda lengre oppsigelsestid. Husk at oppsigelsestiden ikke begynner å løpe før den første dagen i måneden etter oppsigelsen. Statsansatte som har vært ansatt i et år, har én måneds oppsigelsestid, tre måneder hvis de har vært ansatt i mer enn et år, seks måneder hvis de har vært ansatt i mer enn to år og denne regnes fra datoen fra oppsigelsen. I kommuner er oppsigelsestiden som hovedregel tre måneder regnet fra oppsigelsesdatoen, men det kan være avtalt andre frister, så sjekk arbeidsavtalen din.
5. Hva med oppsparte feriedager?
Har du avtalt tidspunkt for når du skal ta ut ferie før oppsigelsen, vil denne avtalen stå ved lag. Har du avtalt å ta ut ferie på sommeren og slutter om våren, går feriedagene tapt. Har du ikke avtalt ferie, kan arbeidsgiver kreve at du tar ut ferien i oppsigelsestiden. Feriepengene trer i stedet for lønn når du tar ut ferie. I praksis taper du dermed oppsparte feriepenger.
Så bør du takke ja til sluttavtale?
Dersom arbeidsgiver ikke har vurdert andre alternativer eller gjort en saklig utvelgelse før de tilbyr deg en sluttavtale, er det ikke mulig å vurdere om det er grunnlag for en gyldig oppsigelse. Da må du først og fremst vurdere tilbudet ut fra den økonomiske situasjonen du er i. Å takke ja til en sluttavtale kan være en gunstig løsning hvis du uansett ønsker å slutte, ser fordeler med en friperiode og å få mulighet til å ha dobbel inntekt. Hvis du er avhengig av inntekten din for å dekke de løpende utgiftene dine og er usikker på om du får ny jobb, må du vurdere risikoen ved å stå uten fast jobb.
Når du står midt i en slik prosess kan det være lett å glemme ting som kan være viktig, derfor at vår advokat laget en egen artikkel om ting som kan være greit å huske om du står i en prosess om sluttpakke. Du finner den her.