Manglende enighet om ny IA-avtale- et alvorlig tilbakeslag for trepartssamarbeidet
I går ettermiddag ble det klart at det, etter lang tids forhandling, ikke ble enighet mellom partene om en ny IA-avtale. Manglende enighet om ny IA-avtale markerer slutten på et langvarig og viktig samarbeid mellom arbeidsgiverorganisasjonene, arbeidstakerorganisasjonene og myndighetene for å redusere sykefravær og sikre et mer inkluderende arbeidsliv. IA-samarbeidet, som startet i 2001, var basert på en felles forståelse av behovet for å redusere de viktigste mekanismene som fører til utstøting fra arbeidslivet, samt fremme faktorer som bidrar til økt nærvær.
Begrepet “inkluderende arbeidsliv” ble først introdusert i Sandmanutvalgets innstilling, NOU 2000:27. Utvalget ble nedsatt for å analysere årsakene til økt sykefravær og veksten i antall uføre, samt foreslå tiltak for å redusere disse utfordringene. Utvalget understreket at arbeidsplassen er den viktigste arenaen for å forebygge sykefravær og utstøting, og at tiltak for å forhindre varig frafall fra arbeidslivet må forankres i et nært samarbeid mellom partene og myndighetene. Denne erkjennelsen la grunnlaget for IA-avtalen, som etablerte en formell ramme for å involvere Akademikerne og de andre hovedorganisasjonen i diskusjoner om nye tiltak og endringer for å redusere sykefravær og uførhet.
IA-avtalens betydning for medlemmene
For Samfunnsøkonomene, og de andre foreningene i Akademikerne, har det vært viktig å opprettholde IA-avtalen og samarbeidet på dette området. Akademikernes hovedmål i forhandlingene har vært å sikre sykelønnsordningen og komme frem til effektive tiltak for å redusere sykefraværet.
Skuffelse over forhandlingsbrudd
«Vi har vært konstruktive og strukket oss langt. Etter vår vurdering var det ingen grunn til å bryte forhandlingene,» sier Lise Lyngsnes Randeberg, leder i Akademikerne.
Les mer her: https://www.akademikerne.no/et-nederlag-at-partene-ikke-klarer-a-enes-om-ny-ia-avtale