Følg tarifforhandlingene- Stat 2024. Brudd i forhandlingene:

Publisert 30.04.2024

– Vi gikk til disse forhandlingene med et klart krav om å opprettholde vår avtalemodell. Staten ønsket å tvinge alle inn på en avtale. Det kunne vi ikke være med på, derfor bryter vi forhandlingene, sier Kari Tønnessen Nordli, leder av Akademikerne stat.

Dermed er det klart at det ble brudd i forhandlingene om hovedtariffavtalen og at partene må ha bistand av Riksmekleren.

Lønnsoppgjøret i statlig sektor startet mandag 22. april. Akademikerne gikk inn i oppgjøret med krav om reallønnsvekst for medlemmene og å beholde egen avtalemodell. Akademikerne er den største hovedsammenslutningen i staten og forhandler på vegne av nærmere 43 000 høyt utdannede.

Statens personaldirektør, Gisle Norheim varslet under åpningen av oppgjøret at staten kun ville tilby likelydende hovedtariffavtaler til alle de fire hovedsammenslutningene.

– Statens tilbud til avtalemodell står langt i fra den avtalen vi har i dag, tilbudet inneholder flere elementer som vi ikke kan akseptere, sier Tønnessen Nordli om statens tilbud.

I dag er det to avtalemodeller i staten. Akademikerne og Unio har en avtalemodell, YS og LO en annen. Avtalemodellen Akademikerne har i dag sikrer at alle lønnsmidlene fordeles ute i virksomhetene gjennom lokale, kollektive forhandlinger

– Sentral fordeling av lønnsmidlene har erfaringsvis aldri lønt seg for våre medlemmer, som har utdanning på masternivå. Vi mener også at de lokale partene har bedre forutsetninger for å gjennomføre forhandlinger og prioriteringer som treffer virksomhetens behov, sier Nordli.

Nordli har tidligere uttalt at det blir streik hvis Akademikerne ikke får beholde egen avtale.

– Statens forslag til avtalemodell vil ikke løse de utfordringene statlige virksomheter har med å beholde og rekruttere arbeidstakerne de trenger, fortsetter hun

Hun beskriver forhandlingene som fastlåste.

– Overordnet står partene langt fra hverandre og vi har så langt ikke nærmet oss en løsning, derfor ble det brudd i dag. Nå trenger vi bistand fra Riksmekleren, sier hun.

Fristen for å komme til enighet i meklingen er 23. mai kl. 24.00.
______________________________________________________________________________________________

Publisert 22.04 2024

– I årets lønnsoppgjør krever vi reallønnsvekst for våre medlemmer. Et absolutt krav er å beholde vår egen avtalemodell, hvor alle lønnsmidlene fordeles ut til lokale kollektive forhandlinger i virksomhetene sier Kari Tønnessen Nordli, leder i Akademikerne stat.

Mandag klokken 12 startet forhandlingene i hovedtariffoppgjøret i staten. Akademikerne er den største hovedsammenslutningen i staten og forhandler på vegne av 42 769 høyt utdannede.

Akademikerne har en klar forventning om reallønnsvekst i årets oppgjør

– Oppgavene i staten står i kø. For at staten skal få tak i folkene de trenger, må vi få til et godt oppgjør for høyt utdannede. Vi krever reallønnsvekst for våre medlemmer, sier Kari Tønnessen Nordli.

Fortsatt er forskjellen mellom lønnsnivået for høyt utdannede i staten og i privat sektor stor

– Selv med et godt oppgjør i fjor, er det fortsatt flere hundretusen kroner i forskjell mellom høyt utdannede i staten og sammenlignbare grupper i privat sektor.

I en ny rapport fra Oslo Economics svarer syv av ti virksomheter i staten at det er svært utfordrende å beholde og rekruttere høyt utdannede med mastergrad.

– Akademikernes medlemmer har ettertraktet kompetanse, og lønn er et viktig virkemiddel for staten  for å beholde og rekruttere folkene de trenger, sier Kari Tønnessen Nordli.

– Utdanning, kompetanse, innsats og ansvar må gi uttelling på lønnsslippen, fortsetter hun.

Alle pengene skal fordeles ute i virksomhetene

Årets tariffoppgjør er et hovedoppgjør. Det betyr at de sentrale parter forhandler om både lønn og andre arbeidsvilkår. Hele hovedtariffavtalen er oppe til reforhandling.  For Akademikerne forhandler de sentrale parter om den økonomiske rammen. Denne rammen fordeles ut til virksomhetene til  lokale, kollektive forhandlinger.

– Staten består av over 200 ulike virksomheter med ulike utfordringer. De lokale partene ser best hvordan lønnsmidlene kan brukes for å løse sine utfordringer, derfor skal alle lønnsmidlene fordeles ute i virksomhetene, sier Tønnessen Nordli.

Vil beholde egen avtalemodell

Kari Tønnessen Nordli har tidligere varslet at Akademikerne går ut i streik hvis staten tvinger gjennom en felles avtale for alle hovedsammenslutningene.