Enighet mellom Akademikerne og Staten

Akademikerne kom til enighet i tariffoppgjøret med staten onsdag kveld. 

Den økonomiske rammen for oppgjøret landet på 4,4 prosent. Fordelingen av alle lønnsmidlene skjer ute i de enkelte virksomhetene gjennom lokale, kollektive forhandlinger.

– For oss er det viktig at det er de lokale partene som fordeler pengene. Vår avtale er det beste verktøyet for å sikre at utdanning gir uttelling, og er nødvendig for at staten skal beholde og rekruttere høyt utdannede, sier Nordli.

Akademikerne er den største hovedsammenslutningen i staten og forhandler på vegne av i overkant av 45 000 høyt utdannede.

Akademikerne har siden 2016 hatt kun lokale kollektive forhandlinger i staten.

– Dette systemet lønner seg for medlemmene og for samfunnet. Statens virksomheter må kunne bruke lønn som et personalpolitisk virkemiddel for å sikre seg den kompetansen de trenger, sier Nordli.

Nå skal de lokale partene forhandle om fordelingen av 3,3 prosent per 1. mai. Forhandlingene skal være ferdige innen 31. oktober 2025.

_______________________________________________________

Publisert 24.04.05

– Lønnsgapet til privat sektor er for stort. Vi må ha et oppgjør som bidrar til at staten oppleves som en attraktiv arbeidsplass for våre medlemmer, sier Kari Tønnessen Nordli, leder for Akademikerne stat

Torsdag klokken ti startet årets lønnsforhandlinger i staten. Akademikerne er største hovedsammenslutning, og forhandler for i overkant av 45 000 høyt utdannede.

Akademikerne har to krav inn i forhandlingene: Reallønnsvekst for medlemmene – og at fordelingen av den økonomiske rammen skal skje lokalt på arbeidsplassene.

Nærmere 90 prosent av lederne i staten svarer at det er utfordrende å rekruttere ansatte med spisskompetanse. 80 prosent svarer det er vanskelig å beholde dem, ifølge statens Arbeidsgiverbarometer fra i fjor.

– Staten må kunne konkurrere om høyt utdannede for at den skal levere på de velferdstjenestene vi alle forventer – og på sikkerhet og beredskap i en urolig tid, sier hun.

Fjorårets oppgjør endte med streik fordi staten krevde å endre Akademikernes tariffavtale – fra at lønnsforhandlingene i sin helhet skjer lokalt, til en kombinasjon av sentral og lokal fordeling. Akademikerne vant i Rikslønnsnemnda og fikk beholde egen avtale.

–Lokale forhandlinger er det beste verktøyet for at virksomhetene kan sikre seg den kompetansen de trenger. Det er arbeidsplassenes behov som må være styrende, ikke skiftende regjeringers ideologiske føringer slik vi så i fjor, sier Tønnessen Nordli.