Enighet i frontfaget – hva betyr dette for dine forhandlinger?
I helgen ble partene i frontfaget enige om lønnsoppgjøret under mekling. Avtalen gikk ut på et lønnstillegg som vil gi en total ramme på 5,2%. Hva betyr det så for deg?
At partene i frontfaget har blitt enige om et lønnstillegg som gir en ramme på 5,2% betyr ikke nødvendigvis at det er lønnstillegget du får i årets lønnsoppgjør. Først skal det forhandles om en ramme sentralt i de øvrige tariffområdene. Så skal de lokale partene ute i virksomhetene forhandle om fordelingen av lønnsrammen.
Frontfagmodellen skal sikre lik lønnsutvikling i hele det norske arbeidsmarkedet
Frontfagmodellen bygger på at produktivitetsveksten i konkurranseutsatt sektor skal ligge til grunn for lønnsveksten i hele det norske arbeidsmarkedet, også skjermet sektor. Det skal sikre konkurranseutsatt sektor tilgang på arbeidskraft til konkurransedyktige vilkår, gitt at konkurranseforholdene mot utlandet ellers er like. Konkurranseutsatt sektor er avhengig av eksport og må kunne konkurrere internasjonalt. Stiger prisen på arbeidskraft for mye, og arbeidsgiver må øke prisene på norske produkter, vil Norge tape i internasjonal konkurranse. Frontfaget forsøker å finne balansepunktet for hva lønnstillegget kan være for å ivareta arbeidstakeres behov for kjøpekraft og arbeidsgivers behov for kostnadskontroll. Modellen legger grunnlaget for at lønnsutviklingen i hele det norske arbeidsmarkedet skal bli tilnærmet lik.
Dette er grunnen til at konkurranseutsatt sektor forhandler først. Det er Fellesforbundet og Norsk Industri som forhandler i frontfaget. Det partene blir enige om i frontfaget danner et utgangspunkt for de videre forhandlingene i offentlig sektor. Samfunnsøkonomene ønsker at frontfaget skal være retningsgivende som et gjennomsnitt for lønnsoppgjørene over tid, men ikke fungere som et tak for hva som maksimalt kan oppnås i de årlige forhandlingene.
Lønnsoppgjøret i 2024 er et hovedoppgjør
Samfunnsøkonomene er en del av Akademikerne, som har tariffavtaler med staten, KS, Oslo kommune, og spekter. Gjennom SAN har Samfunnsøkonomene tariffavtale med Spekter utenom helse. Samfunnsøkonomene har også noen tariffområder i privat sektor, gjennom NHO og Virke HUK-avtalen. Alle tariffavtalene reforhandles i årets tariffoppgjør.
Tariffavtalene løper for to år av gangen. Når avtalene løper ut, er det et hovedoppgjør, hvor hele avtalen er oppe til reforhandling. Her forhandler partene både om lønn og arbeidsvilkår, som lønn under sykdom, permisjon, arbeidstid, dekning av utgifter og forsikringsordninger. I det andre året er det et mellomoppgjør, hvor man bare forhandler om lønn. I 2024 er det et hovedoppgjør.
Datoer for årets lønnsforhandlinger:
Spekter helse /sykehusene: Oppstart i forhandlinger om overenskomst del A og A1 i Spekter: 9. april.
KS: Oppstart 15. april
Oslo kommune: Oppstart: 22.april
Staten: Oppstart 22. april
De sentrale forhandlingene må være avsluttet innen den 30. april. Blir partene ikke enige, går oppgjøret videre til mekling hos Riksmekleren. Meklingsfristen er 23. mai.
Fordelingen av den sentralt avtalte rammen skjer i de lokale forhandlingene til høsten. De sentrale partene avtaler når de lokale lønnsforhandlingene skal være ferdige.
Virkningstidspunkt
De lokale partene avtaler hvem som omfattes av lønnsforhandlingene. Lønnstillegget etterbetales fra denne datoen når de lokale partene har blitt enige om fordelingen.
Arbeidstakere i privat virksomhet uten tariffavtale
Private virksomheter som ikke har tariffavtale er ikke forpliktet til å følge frontfaget, men lønnsoppgjøret i det offentlige blir ofte brukt som en rettesnor i lønnsforhandlingene i det private likevel.