Arbeidsavtalen – hva bør du være oppmerksom på når du undertegner ny arbeidsavtale?

1.Avtalen må ikke stride med lov og tariffavtale
Arbeidsavtalen er kanskje den viktigste kontrakten du inngår i livet. Den skiller seg fra andre kontrakter fordi arbeidstaker forplikter seg til å stille sin personlige arbeidskraft til disposisjon mot at arbeidsgiver skal betale lønn. Det er et skjevt styrkeforhold mellom partene fordi arbeidstakeren er et individ, mens arbeidsgiver på sin side, er en bedrift. Dette er grunnen til at vi har vernelovgivning. Hvis avtalen inneholder bestemmelser som ikke er i tråd med loven, så gjelder de ikke. Resten av avtalen er likevel bindende.

Gjennom fagforeninger og tariffavtaler retter vi opp styrkeforholdet på. Når arbeidstakerne organiserer seg, skjer forhandlingene mer i balanse. Tariffavtalene har bestemmelser om minstelønn, arbeidstid, overtid, fleksitid, velferdspermisjon osv. Bestemmelser i arbeidsavtalen som ikke er i tråd med tariffavtalen, er ikke gyldige.

Samfunnsøkonomene har tariffavtaler i stat, kommune, fylkeskommune, sykehus og semi-statlige bedrifter og i private virksomheter. Når du inngår en arbeidsavtale, er det lurt å undersøke om virksomheten har tariffavtale og be om å få se den.Du har rett til å få bistand av tillitsvalgt når du skal inngå ny arbeidsavtale, eller det er snakk om å endre avtalen din. Samfunnsøkonomene har tillitsvalgte i mange virksomheter. Det kan være lurt å sjekke om Samfunnsøkonomene har en tillitsvalgt på din arbeidsplass som kan hjelpe deg med gjennomgang av kontrakt. Eventuelt kan du ta kontakt med Samfunnsøkonomene, de hjelper deg gjerne. Studenter som er medlem i Samfunnsøkonomene, kan få juridisk bistand inntil ti timer.

2. Arbeidsavtalen skal være skriftlig
Vi anbefaler at du får skriftlig arbeidsavtale før du begynner i jobben, men en muntlig avtale er like bindene som en skriftlig. Så om du takker ja til stillingen har du inngått en bindene arbeidsavtale. Uten avtale kan det lett oppstå misforståelser om når det er avtalt oppstart, oppmøte eller arbeidsoppgaver. Hvis avtalen ikke er skriftlig, skal tvilstilfeller tolkes i arbeidstakers favør. Fra 1. juli er det et krav i arbeidsmiljøloven §14-5 om at du skal senest ha skriftlig arbeidsavtale innen en måned etter at du begynte. Loven stiller også krav til hva som skal være med i avtalen. Det beste er å be om å få utkast til arbeidsavtale før du takker ja til stilingen.

Arbeidsavtalen er bindende. Arbeidsgiver ikke endre noe av det som står i den uten at du er enig. Det er vanlig å forhandle om lønn, og andre betingelser før du aksepterer avtalen. Husk at hvis du sier nei til den lønnen arbeidsgiver tilbyr, så har du avslått tilbudet. Et råd kan derfor være å gi beskjed om at du ønsker stillingen og samtidig be arbeidsgiver vurdere å gi deg høyere lønn.

3. Hvem er arbeidsgiver?
Det skal stå klart i arbeidsavtalen hvem som har arbeidsgiverplikter overfor deg. Mange arbeidsgivere opererer med kompliserte organisasjonsstrukturer, med morselskap, internasjonalt registrerte selskaper og ulike avdelinger. Det er uheldig hvis det er uklart hvem som er ansvarlig. Som hovedregel er det den som ansetter deg som skal stå som arbeidsgiver, og har ansvaret for å gi deg lønn, sikkerhet og forsvarlig arbeidsmiljø. Er det datterselskapet i Oslo du har blitt intervjuet av, er det gjerne det som er arbeidsgiver også.

4. Hvor skal du jobbe?
Arbeidsstedet skal stå i arbeidsavtalen. Det bør være tydelig hvor du skal jobbe. Det beste er om adressen der du skal jobbe står i arbeidsavtalen. Det gir en trygghet å ha et fast arbeidssted og når det står i arbeidsavtalen, kan ikke arbeidsgiver endre det uten at det foreligger saklig grunn.

Behov for å gjøre endringer i arbeidsforhold er vanlig, og ofte ønsker arbeidsgiver å ha vid adgang til å endre arbeidsstedet, for eksempel hvis bedriften skal flytte. Da benyttes gjerne formuleringer som; «for tiden kontorlokalene i Oslo» og lignende. Arbeidsgiver kan ikke gjøre vesentlige endringer i arbeidsforholdet. I praksis betyr det at du må godta at arbeidsstedet blir flyttet, men ikke så langt vekk at du er nødt til å flytte. Om arbeidsstedet blir endret fra Oslo til Trondheim, må arbeidsgiver gå veien om oppsigelse. 

Dersom det ikke eksisterer noen fast arbeidsplass eller hovedarbeidsplass skal arbeidsavtalen gi opplysning om at arbeidstakeren arbeider på forskjellige steder eller fritt kan bestemme sitt arbeidssted, og oppgi forretningsadressen eller eventuelt hjemstedet til arbeidsgiver.

5. Hva skal du gjøre?
Det bør stå i arbeidsavtalen hva du skal gjøre. En tittel er ikke tilstrekkelig. Dette er noe det ofte blir uenigheter rundt, så det kan være greit at det går så tydelig fram av avtalen, som mulig. Man kan henvise til en stillingsbeskrivelse, men husk at det som står i arbeidsavtalen er bindende. En stillingsbeskrivelse kan arbeidsgiver gjøre endringer i, så det anbefales å ta med en beskrivelse av hva du skal gjøre i arbeidsavtalen.

6. Varighet
Få med dato for oppstart i arbeidsavtalen. Det er greit å ha det klart når arbeidsforholdet begynner. Ingen ønsker å komme for sent på første arbeidsdag. Stillingsvernet i arbeidsmiljøloven gjelder fra den dagen du tiltrer.

Er arbeidsforholdet fast? Hvis ikke, bør det stå hvor lenge det varer og hvorfor det er midlertidig. Få hjelp av en tillitsvalgt for å vurdere om arbeidsforholdet burde vært fast. Loven åpner for at det kan ansettes midlertidig når oppdraget har en midlertidig karakter, men det er strenge vilkår. Hvis arbeidsoppgavene du skal utføre er de samme som virksomheten bedriver til vanlig, er det som regel ikke adgang til midlertidig ansettelse.

7. Når skal du jobbe?
Vi anbefaler alle å inngå en skriftlig arbeidsavtale som gir et visst minimum av rett til arbeid. Hvis du er student og villig til å påta deg noen vakter her og der når det passer seg innimellom studiene, anbefaler vi likevel at du inngår en arbeidsavtale med noenlunde faste arbeidstider slik at du har forutsigbarhet for når du skal jobbe og hvor mye inntekt du kan forvente deg hver måned.

Arbeidsgiver kan ikke sende deg hjem før tiden uten å betale lønn for hele vakten som er avtalt på forhånd. Så lenge du er forpliktet til å stille, har arbeidsgiver en tilsvarende plikt til å betale deg lønn. For å unngå uenigheter i etterkant er det viktig å ha skriftlig dokumentasjon som sier når du skal jobbe, f.eks. en vaktliste.

8. Prøvetid
Det er vanlig å avtale en viss prøvetid, hvor oppsigelsestiden er kortere. Dette er for at begge parter skal kunne se om man fungerer i stillingen. I prøvetiden har arbeidstaker rett til opplæring og veiledning, og dersom arbeidsgiver ikke synes det fungerer, må arbeidstaker få beskjed om det, så vedkommende kan få anledning til å rette tilpasse seg.

For statsansatte er prøvetiden seks måneder. Du skal ikke ha ny prøvetid etter endringer eller omorganisering. Hvis du skal ha ny prøvetid, må det være fordi du har fått en helt ny stilling i virksomheten slik at det er behov for å prøve deg ut i den nye stillingen. Det skal ikke være ny prøvetid for sikkerhetsskyld. Det må være grunn til det.

Ta gjerne kontakt med oss for bistand til å gå gjennom avtalen før du signerer.