Hva betyr enighet i frontfaget for deg?
Partene i frontfaget ble å år enige om lønnsoppgjøret under mekling. Avtalen gikk ut på et lønnstillegg som vil gi en total ramme på 4,4%. Men, hva betyr det så for deg?
Kort sagt betyr det at selv om partene i frontfaget har blitt enige om en økonomisk ramme på 4,4 %, betyr ikke det nødvendigvis at dette er lønnstillegget du vil få i årets lønnsoppgjør. Først skal det forhandles om en ramme sentralt i de øvrige tariffområdene, før de lokale partene ute i virksomhetene skal forhandle om fordelingen av lønnsrammen.
Hva er frontfagsmodellen, og hvorfor er den viktig?
Frontfagmodellen skal sikre lik lønnsutvikling i hele det norske arbeidsmarkedet
Frontfagsmodellen bygger på prinsippet om at lønnsveksten i hele det norske arbeidslivet – også i skjermede sektorer som offentlig sektor – skal ta utgangspunkt i produktivitetsveksten i konkurranseutsatt sektor. Det er for å sikre at bedrifter som konkurrerer internasjonalt, får tilgang på arbeidskraft til konkurransedyktige vilkår, så lenge konkurranseforholdene med utlandet ellers er stabile.
Konkurranseutsatt sektor er avhengig av eksport og må kunne hevde seg internasjonalt. Dersom lønnskostnadene blir for høye, må bedriftene øke prisene på varene sine – og da risikerer Norge å tape i den internasjonale konkurransen. Frontfagsmodellen forsøker derfor å finne en balanse mellom arbeidstakernes behov for økt kjøpekraft og arbeidsgivernes behov for å holde kostnadene nede.
Modellen legger altså grunnlaget for at lønnsutviklingen i hele arbeidsmarkedet blir noenlunde lik – og derfor forhandler konkurranseutsatt sektor først.
Det er Fellesforbundet og Norsk Industri som møtes i frontfagsforhandlingene. Det de blir enige om, danner rammen for resten av lønnsoppgjørene, inkludert i offentlig sektor. Samfunnsøkonomene ønsker at frontfaget skal være retningsgivende for lønnsutviklingen over tid – som et gjennomsnitt – men ikke nødvendigvis som et tak for hvor høyt lønnstilleggene kan bli i hvert enkelt år.
Lønnsoppgjøret i 2025 er et mellomoppgjør
Samfunnsøkonomene er en del av Akademikerne, som har tariffavtaler med staten, KS, Oslo kommune, Spekter og SAN.
Tariffavtalene løper for to år av gangen. Når avtalene løper ut, er det et hovedoppgjør, hvor hele avtalen er oppe til reforhandling. Her forhandler partene både om lønn og arbeidsvilkår, som lønn under sykdom, permisjon, arbeidstid, dekning av utgifter og forsikringsordninger. I det andre året er det et mellomoppgjør, hvor man bare forhandler om lønn. I 2024 er det et hovedoppgjør.
Datoer for årets lønnsforhandlinger:
SAN, Norges bank: Frist 7. mai
Spekter helse /sykehusene: Oppstart A-dels 4. april.
KS og Oslo kommune og staten: Oppstart 24. april. Frist 30. april.
Evt mekling 6. mai med frist 27. mai
Fordelingen av den sentralt avtalte rammen skjer i de lokale forhandlingene til høsten. De sentrale partene avtaler når de lokale lønnsforhandlingene skal være ferdige.
Virkningstidspunkt
De lokale partene avtaler hvem som omfattes av lønnsforhandlingene. Lønnstillegget etterbetales fra denne datoen når de lokale partene har blitt enige om fordelingen.
Arbeidstakere i privat virksomhet
Private virksomheter er ikke forpliktet til å følge frontfaget, men lønnsoppgjøret i det offentlige blir ofte brukt som en rettesnor i lønnsforhandlingene i det private.