Visste du at du ikke har krav på erstatning hvis du faller under lunsjpausen på hjemmekontoret?
Yrkesskadedekningen strekker seg ikke like langt ved ulykker på hjemmekontoret, som hvis du skader deg i arbeidsgivers lokaler. Nylig avsa Høyesterett en dom som konkluderte med at arbeidstaker på hjemmekontor ikke hadde krav på yrkesskadeerstatning for skade påført i lunsjpausen.
Arbeidstakere er yrkesskadedekket for skader som oppstår «i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden». Økt bruk av hjemmekontor har ført til spørsmål om hvor grensen går for når arbeidstaker er yrkesskadedekket. Hvis arbeidstaker er på hjemmekontor, er jo vedkommende ikke på «arbeidsstedet» og det blir vanskelige grensedragninger for å kunne si når arbeidstaker er «i arbeid». Det må føres bevis for at arbeidstakeren faktisk jobbet da skaden skjedde.
Formålet med yrkesskadeerstatning er å kompensere for den særlige risikoen arbeidstakeren utsettes for i arbeidet. Når skaden skjer på arbeidsstedet, har det vært en romslig praksis for hva som dekkes. For eksempel er skader som oppstår i lunsj- og hvilepauser, trim og bedriftslegebesøk omfattet av yrkesskadedekningen. Skader som skjer under private gjøremål, er derimot ikke omfattet. Det betyr at du ikke har krav på yrkesskadeerstatning dersom du går ut for å handle i løpet av arbeidsdagen og faller på veien.
I august i år behandlet Høyesterett en sak der en lege på hjemmevakt skadet seg i lunsjpausen. Høyesterett la stor vekt på at ordlyden krever at arbeidstaker er i arbeid på arbeidsstedet. Hvis dekningen skulle gå lenger enn det ordlyden tilsa, måtte det ha støtte i trygderettspraksis og formålet med loven. Det hadde det ikke her. Høyesterett viste til at skader som skjer under en pause fra arbeidet ikke har nok tilknytning til arbeidet for å være dekket som yrkesskade. Da yrkesskadetrygdloven kom, var målet å erstatte skader som skyldes den spesielle risikoen arbeidet medførte. I dette tilfellet skadet legen seg da hun var på vei ut i hagen for å spise lunsj. Selv om legen hadde vært i arbeid rett før hun skadet seg, var risikoen for skaden ikke tilstrekkelig knyttet til arbeidet. Legen fikk dermed ikke medhold i krav om yrkesskadedekning. Dommen kan leses her Norges Høyesterett – Dom: HR-2024-1571-A – Lovdata