Varsling i arbeidsforhold- til deg som blir varslet på.

Når arbeidsgiver har mottatt varslet, har arbeidsgiver plikt til å undersøke forholdene innen rimelig tid. Det betyr at arbeidsgiver må undersøke varslet så raskt som mulig. Det er ingen bestemte krav til hvilke undersøkelser arbeidsgiver må gjøre, men det må være en forsvarlig behandling. Hvilke undersøkelser som må foretas, avhenger av den konkrete saken og påstandene i varselet. Hvis det er åpenbart at varslet er grunnløst, vil en konstatering være tilstrekkelig.

Når arbeidsgiver undersøker et varsel, kan arbeidstakere som har opplysninger om saken bli innkalt til samtale. Ofte vil arbeidsgiver pålegge de ansatte å medvirke til undersøkelsen. Arbeidstaker har plikt til å medvirke til tiltak som er satt i verk for å skape et godt og sikkert arbeidsmiljø. Det kan bety at man må delta i en undersøkelse og uttale seg om forhold som er av betydning for arbeidsmiljøet. Det betyr likevel ikke at du som arbeidstaker har forklaringsplikt i en varslingssak mot en kollega. Et unntak gjelder dersom det forekommer trakassering eller diskriminering på arbeidsplassen. Da har alle arbeidstakere en plikt til å si fra. Hvis arbeidstaker forklarer seg, må forklaringen være sann og fullstendig.

Formålet med undersøkelsen er å avklare de faktiske omstendighetene i saken. Arbeidstakere som deltar i undersøkelsen, kan bli bedt om å svare på spørsmål om faktiske omstendigheter. De skal ikke bli bedt om å mene noe eller gi vurderinger. Spørsmål om hva arbeidstakeren synes om en kollega eller en sak, kan arbeidstakeren altså avstå fra å svare på.

Opplysninger om vandel, seksualitet, alminnelig troverdighet og moral har ingen plikt til å forklare seg om. Spørsmål om en kollega lyver, er kriminell osv. kan arbeidstaker med andre ord nekte å svare på. Det vil heller ikke være rimelig å be en arbeidstaker forklare seg om forhold som en kollega har betrodd. Noen opplysninger kan være vernet av taushetsplikt om visse opplysninger, f.eks. om helse og sykdom hos ansatte.

Den som varsler har rett til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Det betyr at arbeidsgiver må sette i gang tiltak for å forhindre at varsleren opplever negative konsekvenser på grunn av varslet. Arbeidsgiver bør ha jevnlige samtaler med varsleren, hvor også den tillitsvalgte blir involvert.

Begrepet gjengjeldelse er et vidt begrep. Det omfatter all ugunstig behandling av arbeidstaker som kommer som en reaksjon på eller en følge av varslingen. Både formelle og uformelle sanksjoner og både handlinger og unnlatelser omfattes. Det kan for eksempel være at arbeidsforholdet blir avsluttet eller at varsleren blir omplassert eller får andre arbeidsoppgaver. Andre eksempler kan være trusler, trakassering og utfrysing. Hvis arbeidsgiver blir kjent med at det forekommer slike handlinger, må arbeidsgiver stanse det. Hvis det ikke skjer, kan arbeidsgiver bli erstatningsansvarlig.

Den som varsler har rett til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. I praksis betyr det at varsleren har krav på at identiteten ikke røpes for flere enn nødvendig.

Du har rett til å varsle anonymt. Arbeidsgiver har den samme plikten til å undersøke dersom varslet er anonymt, som ellers. Anonym varsling kan skje på to måter; Enten ved at du leverer et fullstendig anonymt brev som ikke kan tilbakeføres til deg, eller ved at du personlig leverer et varsel eller undertegner et varsel og ber arbeidsgiver om å holde identiteten din skjult.

Før du bestemmer deg for å levere et anonymt varsel, bør du vurdere hvordan et anonymt varsel vil virke. Husk at det kan være vanskeligere for arbeidsgiver å undersøke forholdene, dersom varslet er anonymt. Hvis arbeidsgiver ikke er kjent med din identitet, kan arbeidsgiver heller ikke beskytte deg mot gjengjeldelse. Du vil ikke kunne påberope deg vernet som varslere har, dersom du ikke har stått fram offentlig.

Dersom arbeidsgiver, eller den som håndterer varslet på vegne av arbeidsgiver, kjenner identiteten din, er det ikke garantert at identiteten din ikke vil bli avslørt. Etter personvernreglene vil personer som omtales i varslet, kunne ha krav på få utlevert opplysningene om seg selv. De vil i visse tilfeller også kunne ha krav på å få vite hvem som har gitt opplysningene. Så om identiteten din er kjent, så må du ta høyde for at omvarslede og andre personer som omtales i varslet, får kjennskap til identiteten din.

Den som er varslet på har rett til å forklare seg. Du har i utgangspunktet rett til å få innsyn i alle personopplysninger om deg som behandles i anledning varslingssaken. Retten til innsyn er nærmere regulert i personvernforordningen artikkel 15. Retten til innsyn gjelder så snart som mulig etter at varselet er mottatt, og senest innen én måned.

Den eller de som det er varslet om, har ikke krav på å få vite navnet på den som har varslet og har heller ikke krav på å se selve varselet (brevet eller dokumentet), siden dette kan røpe navnet til den som har varslet. Du har imidlertid krav på å få vite opplysningene i varslet, slik at du kan forsvare deg.