Veiledning for Samfunnsøkonomenes tillitsvalgte i lokale forhandlinger

1. Innledning

Rollen som tillitsvalgt i Samfunnsøkonomene byr på mange spennende utfordringer og gir unik erfaring til den som påtar seg vervet. Lokale tillitsvalgte er sentrale for å fremme medlemmenes interesser, særlig i forbindelse med lokale forhandlinger. Lokale forhandlinger løses ulikt på den enkelte arbeidsplass og i de ulike tariffområdene.

Det er flere spørsmål enn lønn som kan være gjenstand for lokale forhandlinger. Denne veilederen handler først og fremst om lokale lønnsforhandlinger. Formålet med veilederen er å gjøre dere tillitsvalgte godt rustet til å møte arbeidsgiversiden rundt forhandlingsbordet.

Kapittel 2 gir en generell introduksjon til lokale lønnsforhandlinger for de tillitsvalgte. Her går vi blant annet inn på lokal lønnspolitikk. Kapittel 3 omhandler de økonomiske rammene for de lokale lønnsforhandlingene sektor for sektor og fordeling av lønnsmassen på virksomhetsnivå. I kapittel 4 følger en praktisk innføring i de lokale lønnsforhandlingene der forberedelser, selve forhandlingsfasen og etterarbeid beskrives. Her presenterer vi praktiske råd og sjekklister som er nyttige inn i de lokale forhandlingene.

Veilederen inneholder også en ordliste for ord og uttrykk som er viktig å kjenne til ved lokale forhandlinger. Denne kan lastes ned her.

Det er også mulig å laste ned hele forhandlingsveilederen i PDF-format. Dette kan gjøres her.

På Samfunnsøkonomens hjemmesider finnes flere relevante opplæringsvideoer om lønnsforhandlinger. For mer faglig påfyll kan vi også anbefale våre ulike kurstilbud.

Vi oppfordrer alltid våre tillitsvalgte å ta kontakt med sekretariatet, på e-post post@samfunnsokonomene.no eller på telefon 90 86 75 20, dersom det oppstår konkrete problemstillinger eller uenigheter om avtaleverket mv. i de lokale forhandlingene.

Vi er her for deg!

2. Lønnspolitikk

Samfunnsøkonomene mener at lønn skal være et aktivt personalpolitisk virkemiddel. Kompetanse og innsats skal være utslagsgivende ved forhandlinger om lønn. Vi mener også at det er avgjørende at utdanning reflekteres i lønnsfastsettelsen. Lønn bør brukes aktivt som virkemiddel for å sikre rett person til rett jobb. Dette gjelder både ved ansettelse av nye arbeidstakere og i de årlige lønnsforhandlingene.

Samfunnsøkonomene mener at lønn som hovedregel skal forhandles lokalt, mellom likeverdige parter. Utdanning, kompetanse, innsats og ansvar skal vektlegges i lønnsforhandlingene. Samtidig som vi ønsker å gi størst mulig frihet til de lokale tillitsvalgte mener Samfunnsøkonomene at alle medlemmer skal sikres rimelig lønnsutvikling.

Samfunnsøkonomenes tariffpolitiske program gir uttrykk for foreningens meninger om blant annet lønn og arbeidsforhold. Programmet gir føringer på hva foreningens tillitsvalgte både sentralt og lokalt skal jobbe for. Tariffpolitisk program kan lastes ned her.

2.1 Lokal lønnspolitikk

2.2 Generelt om lønnsdannelse

2.3 Lokalt akademikersamarbeid

3. Tariffsystemet i ulike sektorer

Det er Samfunnsøkonomenes utgangspunkt at lønnstillegg best fordeles ved lokale kollektive forhandlinger. Dette betyr imidlertid ikke at Samfunnsøkonomene arbeider for at lønnstillegg kun skal gis etter individuelle forhandlinger for den enkelte. Samfunnsøkonomene oppfordrer de tillitsvalgte til å ta i bruk alle virkemidler ved lokale lønnsforhandlinger, herunder generelle lokale tillegg, gruppetillegg og individuelle tillegg.

I offentlig sektor fremforhandles en sentral ramme i det sentrale tariffoppgjøret på våren. Denne rammen legges til grunn eller benyttes som utgangspunkt for de lokale forhandlingene på den enkelte arbeidsplass.

I privat sektor forhandles det i utgangspunktet kun lokalt for våre medlemmer. De fleste av Samfunnsøkonomenes medlemmer i privat setor arbeider i virksomheter uten landsekkende tariffavtale hvor Samfunnsøkonomene er part. I slike virksomheter skjer lønnsforhandlinger som oftest på individuell basis. Dersom det foreligger tariffavtale i virksomheten forhandler de tillitsvalgte på vegne av de ansatte lokalt.

I det videre vil det kort redegjøres for tarifforhandlingene i offentlig sektor på det enkelte tariffområdet.

3.1 Tarifforhandlinger i statlig sektor

3.2 Tarifforhandlinger i kommunal sektor (KS-området)

3.3 Tarifforhandlinger i Oslo kommune

3.4 Tarifforhandlinger Spekter

3.5 Særlig om privat sektor

4. Faser i tarifforhandlingene

Overfor er det redegjort for systemet og den overordnede prosessen i tariffoppgjørene i de ulike sektorene. For tillitsvalgte er det viktig å være kjent med systemet, samtidig må de tillitsvalgte være bevisst hvilket arbeid som forventes av dem i de ulike fasene av forhandlingene. For tillitsvalgte kan arbeidet med lokale forhandlinger deles opp i tre overordnede faser – forberedelsesfasen, forhandlingsfasen og etterabeidsfasen.

I dette kapitlet beskrives de ulike fasene og hva som forventes av de tillitsvalgte i de ulike fasene.

4.1 Forberedelsesfasen

4.2 Forhandlingsfasen

4.3 Etterarbeidsfasen

5. Ordliste

Akademikerne:

Hovedsammenslutning hvor Samfunnsøkonomene er medlemsforening. Akademikerne organiserer medlemmer med høyere utdannelse.

Datotillegg:

Brukes for å markere at en lønnstillegg gis fra en bestemt dato. Dato tillegg angir hvor mye den nominelle lønn øker i løpet av 12 måneder.

Datolønnsvekst:

Når lønnstillegg gis med virkning fra en senere dato enn 1.januar i kalenderåret, vil datolønnsveksten måtte utgjøre et høyere prosenttall enn årslønnsvekste for å gi samme økonomiske effekt.

Fredsplikt:

Etter at tariffavtale er inngått inntrer fredsplikt for den perioden avtalen gjelder. Så lenge det er fredsplikt er det ikke lov å benytte streik/arbeidskamp for å løse tvister som oppstår.

Frontfaget:

Det norske forhandlingssystemet er basert på ideen om at lønnsveksten i landet ikke skal være større enn konkurranseutsatt sektor kan tåle.

Forhandlingene for de mest konkurranseutsatte sektorene forhandles derfor først, og blir retningsgivende for hva man kan forvente å oppnå de andre områdene.

De områdene som forhandles først (industrioverenskomsten mellom Fellesforbundet (LO) og Norsk Industri (NHO)) betegnes derfor som frontfag.

Hovedavtale:

Hovedavtalen i staten løper for 2 år avgangen.

Generelle tillegg:

Lønnstillegg som gis til alle, i motsetning til for eksempel individuelle eller gruppevise tillegg.

Glidning:

Lønnsglidning fremkommer beregningsmessig som forskjell mellom den totale lønnsøkning i en bestemt periode og tariffmessig lønnsøkning i den samme perioden. Det er et sammensatt lønnsbegrep som blant annet kan omfatte lønnstillegg som er gitt ved lokale forhandlinger på de enkelte arbeidsplasser eller strukturelle endringer i sysselsettingen. I tillegg kan partene lokalt føre forhandlinger på særlig grunnlag.

Gruppetillegg:

Lønnstillegg som gis til grupper av medlemmer på arbeidsplassen. Tillitsvalgte står fritt til å foreta gruppeinndelinger som anses som relevante.

Hovedoppgjør:

Hovedtariffavtalene løper for to år om gangen.

De årene avtalen utløper, forhandles det både om økonomi og om de andre bestemmelsene i avtalen. Dette kalles hovedoppgjør. Det året det ikke er hovedoppgjør brukes betegnelsen mellomoppgjør.

Hovedtariffavtale:

En hovedtariffavtale er definert som en tariffavtale om generelle lønns- og arbeidsvilkår (tjenestetvistloven § 11).

Hovedtariffavtalen i staten er en landsomfattende tariffavtale som inngås mellom staten og hovedsammenslutningene for to år om gangen. I tillegg til bestemmelser om lønn og lønnsforhandlinger, inneholder avtalen bestemmelser om blant annet arbeidstid, permisjoner og ferier.

For avtaleperioden 1.5.2020- 31.4.2022 er det inngått to hovedtariffavtaler. En mellom staten og Akademikerne og en mellom staten og de øvrige hovedsammenslutningene.

Hovedsammenslutningene/ Hovedorganisasjonene:

En hovedsammenslutning er en betegnelse for en sammenslutning av ulike fagforbund eller landsforeninger som deler de samme politiske og faglig syn og verdier. I staten er det LO Stat, YS Stat, Unio og Akademikerne som omtales som hovedsammenslutningene (HS).

Individuelle tillegg:

Tillegg som gis til hver enkelt arbeidstaker. Tillegget gis etter en individuell vurdering. Ofte basert på kravskjema sendt inn av den enkelte arbeidstaker.

Interessetvist:

Uenighet mellom partene i en tariffavtale om «ordningen av fremtidige arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold som ikke omfattes av en tariffavtale eller som skal avløse en tidligere tariffavtale.» (arbeidstvistloven § 1)

Lønnsglidning:

Lønnsglidning blir beregnet som forskjellen mellom den lønnsøkningen som blir avtalt for en periode gjennom et tariffoppgjør og den lønnsøkningen som faktisk skjer i den samme perioden.

Forskjellen inneholder for eksempel lønnsutvikling gjennom lokale tillegg ut over sentralt avtalt pott og tillegg gitt gjennom forhandlinger på særlig grunnlag gjennom året.

Lønnsmasse:

Summen av den årlige grunnlønnen til en nærmere definert gruppe arbeidstakere.

Mellomoppgjør:

Tariffoppgjøret i året mellom to hovedoppgjør. I mellomoppgjøret forhandles det oftest først og fremst om økonomi.

Mekling:

Når forhandlinger om revisjon av tariffavtaler ikke fører til enighet skal det gjennomføres mekling før en eventuelt kan iveksette en streik. Meklingen foretas av riksmekleren.

Nominelt tillegg:

Det lønnstillegg som gis ved et tariffoppgjør, målt i kroner eller prosent.

Overenskomst:

Overenskomst er et av mange ord for tariffavtale. I offentlig sektor blir overenskomsten eksempelvis kalt «Hovedtariffavtalen. I privat sektor går flere overenskomster under navnet «avtalen», for eksempel «Forlagsavtalen». I Spekter området kalles overenskomstene mellom partene A-del og B-del.

Overheng:

Overheng er en betegnelse på hvor mye lønnsnivået ved slutten av året ligger over gjennomsnittsnivået for hele året.

Overheng beregnes for å kunne sammenligne lønnsutviklingen fra år til år mellom ulike grupper.

Betegnelse på forskjellen mellom gjennomsnittslønn i et kalenderår og lønnsnivået ved utgangen av året. Det forteller dermed hvor stor årslønnsveksten fra ett år til det neste vil bli hvis det ikke gis lønnstillegg i det siste året. Ved lønnsoppgjørene er lønnsoverhenget en av komponentene som inngår i den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret. Hvis alle lønnstillegg ble gitt med virkning fra 1. januar, ville lønnsoverhenget per definisjon være null. Lønnstillegg som gis sent i året, fører til større overheng enn tillegg som gis tidlig i året. Størrelsen på overhenget kan variere betydelig, både fra bransje til bransje og fra år til år.

Pott:

Det beløpet eller den prosentsatsen som er satt av til et bestemt formål, for eksempel lokale forhandlinger.

Reallønnsvekst:

Lønnsvekst etter at prisstigningen er trukket fra.

Rettstvist:

Uenighet mellom partene i en tariffavtale om «en tariffavtales gyldighet, forståelse eller eksistens eller om krav som bygger på en tariffavtale.» (arbeidstvistloven § 1)

Særavtale:

En særavtale er definert som en tariffavtale om lønns- og arbeidsvilkår som ikke omfattes av hovedtariffavtalen i tjenestetvistlovens § 11.

Det er forhandlingspartene (i staten) KMD og Hovedsammenslutningene som blir enige om hva som skal avtales i en hovedtariffavtale og hva som skal avtales i en særavtale. Det skilles mellom særavtale inngått mellom lokale og sentrale parter. Det som ofte kjennetegner en særavtale er at den har bestemmelser som gjelder for avgrensede grupper eller situasjoner.

Plassfratredelse:

En plassfratredelse angir plassoppsigelsens (se nedenfor) endelige omfang, og er det siste skrittet i den formelle prosedyren partene må gjennom før en lovlig tariffstreik kan iverksettes.

En plassfratredelse er et varsel om at arbeidstakersiden kan gå til streik dersom mekling ikke lykkes, og er i utgangspunktet en konkret oversikt over navngitte virksomheter og medlemmer som vil bli tatt ut i første fase av en eventuelle streik.

Plassoppsigelse:

«Oppsigelse av arbeidsavtaler med det formål å iverksette streik eller lockout» (arbeidstvistloven § 1). Plassoppsigelse skal gis skriftlig og oppsigelsesfristen er 14 dager.

Å gi plassoppsigelse til arbeidsgiversiden er rutine og gjøres ved hvert tariffoppgjør. Det regnes som et varsel om at arbeidstakersiden kan gå til streik dersom mekling ikke lykkes og partenes ikke enes om et resultat.

Tariffavtale:

En skriftlig avtale som er inngått mellom partene om lønns- og arbeidsvilkår.

Teknisk beregningsutvalg:

Et utvalg som oppnevnes av Arbeids- og sosialdepartementet, og som er sammensatt av representanter for arbeidsgiver- og arbeidstakersiden i tillegg til Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet. Utvalget skal legge frem et best mulig tallgrunnlag for å bidra til enighet mellom partene om det faktiske økonomiske forhold som legges til grunn for forhandlingene.

Tillegg på årsbasis:

Den effekt et lønnstillegg har i kalenderåret/forhandlingsåret. Gis det for eksempel et datotillegg på 1 000 kroner måneden fra 1. april, vil det bare øke den gjennomsnittlige månedslønna det året med 750 kroner (1 000 x 9/12 = 750).

Økonomisk ramme:

Den totale kostnaden ved et lønnsoppgjør; lønnstillegg, overheng og lønnsglidning.

Vi snakker også ofte om «disponibel økonomisk ramme». Dette er den økonomiske rammen minus overheng og forventet lønnsglidning, altså de frie midlene som arbeidsgiver siden gir i lønnstillegg.

Årslønnsvekst:

Angir endringen i gjennomsnittlig årslønn fra et kalenderår til det neste. Både lønnsoverheng, tariffbestemte lønnstillegg og faktisk lønnsglidning inngår i gjennomsnittslønnen. Beregning av årslønnsveksten er derfor en velegnet metode for å sammenlikne den samlede lønnsveksten i ulike bransjer.