Utgivelser av Samfunnsøkonomene

Du kan begrense utvalget til høyre

Samfunnsøkonomen nr 9 2011Tilbake til artikkeloversikt

Hvorfor faller ikke lønningene mer i nedgangstider?

ESPEN R. MOENProfessor, Handelshøyskolen Bl

I henhold til standard markedsteori bestemmes lønningene slik at etterspørselen etter arbeidskraft blir lik tilbudet. Hvis etterspørselen etter arbeidskraft faller, vil lønningene falle, og en ny likevekt oppnås. I hvert fall siden Keynes tid har toneangivende økonomer, med Kenyes selv i spissen satt spørsmålstegn ved om det faktisk forholder seg slik at lønningene på kort sikt er fleksible. De hevder at lønningene er stive nedover, det vil si at lønningene faller lite og sakte når etterspørselen etter arbeidskraft faller. Spørsmålet om lønningene er stive nedover har fått ny aktualitet i den senere tid, blant annet som følger av en studie utført av Shimer (2005). Shimer studerer de dynamiske egenskapene til en standard søkemodell for arbeidsmarkedet, der arbeidsledighet oppstår fordi det tar tid for ledige arbeidstakere og bedrifter med vakanser å finne hverandre. Han viser at søkemodeller har store problemer med å forene de observerte svingninger i arbeidsledigheten med observerte svingninger i aggregert produktivitet. Grunnen er at redusert etterspørsel etter arbeidskraft, som følge av negative produktivitetssjokk først og fremst resulterer i reduserte lønninger, ikke i økt arbeidsledighet

Hva kan så grunnene være til at lønningene er stive nedover? Når det gjelder arbeidstakere som allerede er i et fast ansettelsesforhold, påpeker eksisterende teorier at stive lønninger kan skyldes optimal risikodeling mellom arbeidstaker og bedrift. Optimal risikodeling vil typisk innebære at bedriften bærer mesteparten av usikkerheten knyttet til produktivitetssjokk, og at lønningene dermed skjermes (men ikke så mye at arbeidstakerne får sparken). I utgangspunktet vil imidlertid optimal risikodeling i liten grad påvirke bedriftenes ansettelsesbeslutninger. Hvis etterspørselen faller og arbeidsledigheten øker, hvorfor benytter ikke bedriftene seg av sin styrkede posisjon og tilbyr lave begynnerlønninger? Det er lønnen til nyansatte som er avgjørende for hvor mange nye bedriftene ønsker å hyre inn. Hvis bedriftene kan ansatte folk til lavere lønninger, ville dette isolert sett økt etterspørselen etter arbeidskraft, og dermed typisk redusere økningen i arbeidsledigheten etter et negativt produktivitetssjokk.

I arbeidet «Worker replacement» som undertegnede har skrevet sammen med Guido Menzio ved University of Pennylvania, gir vi en forklaring på vi hvorfor begynnerlønninger ikke responderer mer på negative sjokk. Vi tar utgangspunkt i en kjent studie av Bewley (1999), der ledere i amerikanske bedrifter utspørres om hvilke faktorer som er viktige når de bestemmer lønningene til sine ansatte. Bewley finner at ledere nøler med å tilby lavere lønninger til nye arbeidstakere i nedgangstider, fordi dette kan medføre protester blant arbeidere med fartstid. Arbeiderne er redd for å bli utkonkurrert av sine billigere kollegaer, og miste jobben fordi andre er villige til å gjøre jobben til en lavere lønn. Menzio og jeg trekker denne innsikten inn i en kontraktsteoretisk modell for lønnsdannelse.

Vi antar at bedriftene kan binde seg til en lønnstruktur i bedriften, det vil si lønninger for arbeidere med fartstid og til nyansatte, men de kan ikke binde seg til å beholde en arbeidstaker hvis de kan erstatte henne med en som er billigere. Vi viser at i nedgangstider ønsker ikke bedriftene å gi nye arbeidstakere lavere lønn enn arbeidstakere med fartstid. Hvis nye arbeidere hadde fått lavere lønn, ville arbeidstakere med fartstid forstått at de kunne skvises ut, og dermed krevet kompensasjon for dette på kontraktsinngåelsestidspunktet.

Gitt at nye og gamle arbeidstakere skal få samme lønn i nedgangstider, vil en profittmaksimerende lønnskontrakt hensynta flere forhold. For det første vil optimal risikodeling tilsi at bedriften bærer all risiko, og at lønningene ikke faller i nedgangstider. Dette kan vi kalle forsikringsmotivet. På den annen side, hvis bedriften skal ansette nye arbeidstakere, ønsker den å dra fordel av at markedsprisen på arbeidskraft er lavere i nedgangstider og tilby lav lønn. Dette kan vi kalle fleksibilitetsmotivet. Vi utleder den optimale dynamiske kontrakten. I bedrifter med relativt lite gjennomtrekk og relativt lite behov for fremtidige ansettelser i forhold til den totale arbeidsstyrken, vil forsikringsmotivet være dominerende, og lønningene vil reagere svært lite på et negativt sjokk. I bedrifter med høyere turnoverrate og med et relativt sett større fremtidig behov for nyansettelser, vil fleksibiltetsmotivet veie tyngre, og lønningene vil falle mer. Tilsvarende vil også gjelde for bedrifter som er i en vekstfase. Også i disse tilfellene vil imidlertid lønningene til nye arbeidstakere falle mindre enn markedsforholdene skulle tilsi.

Vi bygger kontraktsmodellen inn i en søkemodell for arbeidsmarkedet. Vi antar at det tar tid for arbeidstakere og bedrifter å lokalisere hverandre. Noen bedrifter har nylig etablert seg, og har få tidligere ansatte. Andre er veletablerte, og har mange tidligere ansatte. I nedgangstider vill de veletablerte bedriftene i liten grad setter ned begynnerlønnen. Resultatet blir at arbeidsledigheten i stedet tar støyten. Arbeidsledigheten øker mer enn den hadde gjort hvis lønningene var fleksible. Hvor sterk effekten er, vil blant annet være avhengig av hvor stor andel av bedriftene som er veletablerte. Kanskje overraskende er det slik at jo større andel veletablerte bedrifter i økonomien, og jo mindre utskiftingen er av arbeidskraften er i den enkelte bedrift, desto mindre fleksible blir lønningene og desto større blir økningen i arbeidsledigheten som følge av negative produktivitetssjokk. Modellen er for abstrakt til at det er meningsfylt å kalibrere den, men enkle numeriske eksempler tilsier at effekten på ledigheten er stor.

Fra en teoretisk synsvinkel er kanskje hovedinnsikten fra artikkelen at lønnskontrakter mellom arbeidsgivere og eksisterende arbeidstakere kan ha betydning for lønnsnivået ved nyansettelser. En av grunnene til at man på 80-tallet begynte å analysere lønnsdannelsen ved hjelp av kontraktsteori var ønsket om å forklare ufrivillig arbeidsledighet. På mange måter var prosjektet mislykket. Riktignok kan forsikringsmotivet forklare hvorfor arbeidernes lønninger ikke responderer mye på makroøkonomiske sjokk, men det kan ikke forklare hvorfor ledighet oppstår eller hvorfor begynnerlønningene ikke er fleksible. I vårt arbeid etablerer vi en sammenheng mellom forsikringsmotivet for eksisterende ansatte og lønningene til nyansatte basert på arbeidernes begrunnede frykt for å bli presset ut av nye arbeidstakere med lavere lønn. Vi viser at i en slik kontekst vil forsikringsmotivet for eksisterende arbeidstakere gjøre begynnerlønningene mindre følsomme for makroøkonomiske forhold, og dermed ha betydning for arbeidsledigheten i økonomien.

Bewley, T., 1999. Why wages don’t fall during a recession?. Harvard University Press, Cambridge, MA.

Shimer, R. (2005), «The Cyclical Behavior of Equilibrium Unemployment and Vacancies», American Economic Review, 95, 25–49.

Guido Menzio og Espen R. Moen, «Worker Replacement», Journal of Monetary Economics, vol. 57, 2010, 623–636.