Utgivelser av Samfunnsøkonomene

Du kan begrense utvalget til høyre

Samfunnsøkonomen nr 5 2012Tilbake til artikkeloversikt

Modernisert men mindre rettferdig folketrygd?

SIRI SOLLIDROBSTADForskningsassistent, Institutt for Samfunnsøkonomi, NHH

INGVILDALMÅSFørsteamanuensis, Institutt for Samfunnsøkonomi, NHH

Som et resultat av en aldrende befolkning, har det i Norge, som i de fleste andre OECD land, tvunget seg fram en reformering av pensjonssystemet. Med bred politisk enighet ble forslaget til modernisert folketrygd vedtatt med virkning fra 1. januar 2011. I tillegg til at den moderniserte folketrygden skal være mer bærekraftig i forhold til den aldrende befolkningen, har det blitt hevdet at den skal føre til større grad av aktuarisk rettferdighet. Denne artikkelen studerer innbetaling og utbetaling over livsløpet for kvinner og menn i tre store yrkesgrupper og viser at systemet verken fører til større grad av aktuarisk eller egalitær rettferdighet over livsløpet.

Fra 1. januar 2011 ble pensjonsreformen som introduserte et nytt system, kalt modernisert folketrygd, innført. Denne reformen skal bidra til å skape et bærekraftig pensjonssystem i Norge i årene framover (Norges offentlige utredninger, 2004). Dette skal først og fremst oppnås gjennom levealdersjustering og delingstall, hvor delingstallet skal reflektere forventet gjennomsnittlig levetid som pensjonist. Dette betyr i praksis at når den norske befolkningen lever lenger, må den også arbeide lenger for å ha krav på samme pensjonsytelse. Det skal utarbeides ett felles delingstall for hvert årskull som reflekterer gjennomsnittet i befolkningen.

Hvorvidt dette er en rettferdig måte å justere for økt livslengde generelt i samfunnet, er et tema som bør settes på dagsorden. Ulike personer innen samme årskull har svært ulik forventet gjenstående levetid på pensjoneringstidspunktet. Forventet livslengde etter pensjonsalder avhenger i stor grad både av kjønn og yrke (Borgan, 2009). Dermed vil et system som bruker lik levealdersjustering for hele befolkningen innebære overføringer fra yrkesgrupper og kjønn med kort forventet levealder, for eksempel fra mannlige ansatte i hotellbransjen til yrkesgrupper og kjønn med høy forventet levealder, for eksempel kvinner i læreryrker.

I denne artikkelen foreslår vi et system som innehar yrkes- og kjønnsspesifikk aldersjustering, referert til som yrkesspesifikk levealdersjustering. Vi evaluerer den moderniserte folketrygden, systemet slik det var før moderniseringen og systemet med yrkesspesifikk leve-aldersjustering gjennom to ulike rettferdighetsidealer: et egalitært og et aktuarisk. Vi definerer egalitær rettferdighet slik at det ideelle er et system der alle har lik utbetaling over livsløpet. Vi definerer aktuarisk rettferdighet slik at det ideelle er et system der alle får en utbetaling som er proporsjonal med andelen de har betalt inn.

Ideen bak et aktuarisk rettferdighetsprinsipp er at det er rettferdig at den som betaler inn mest, dvs. den som har hatt høyest inntekt, også får høyest utbetaling som. Et ikke-aktuarisk system vil gi lik pensjon til alle uavhengig av hva den enkelte betaler inn. Dermed er et ikke-aktuarisk system konsistent med et egalitært rettferdighetsprinsipp. De fleste pensjonssystemer, også det norske, innehar både aktuariske og ikke-aktuariske elementer.

Hovedfunnet i artikkelen er at hva som er rettferdig i stor grad avhenger av både rettferdighetssyn, og om man benytter årlig eller samlet pensjon som analysegrunnlag. Det har vært framhevet at modernisert folketrygd vil føre til større grad av aktuarisk rettferdighet enn dagens system. På bakgrunn av denne argumentasjonen, og det faktum at vi ofte tenker at å følge aktuariske prinsipper går på bekostning av likhet i samfunnet, er det ikke oppsiktsvekkende at vi finner at den moderniserte folketrygden framskaffer mindre grad av egalitær rettferdighet enn dagens system. Det som derimot er mer oppsiktsvekkende, er at vår analyse viser at dagens system også er mer aktuarisk rettferdig enn modernisert folketrygd dersom en legger samlet pensjon (nåverdien av all pensjonsutbetaling) til grunn.

Vår analyse tar for seg menn og kvinner i tre yrkesgrupper; leger, pedagoger og ansatte i hotell- og restaurantbransjen, og analyserer rettferdigheten av de ulike pensjonssystemene for personer som jobber til fylte 67 år og som bruker normert tid på utdannelse.

1 DE ULIKE SYSTEMENE

Vi vil i det følgende gi en kort fremstilling av hovedpunktene i de tre ulike pensjonssystemene. For en grundigere gjennomgang henvises det til Folketrygdloven (1997) eller Sollid (2011).

1.1 Dagens folketrygd

Dagens system består av en grunnpensjon og en tilleggspensjon. Grunnpensjonen gis til alle, uavhengig av tidligere arbeidsinnsats og avhenger av sivilstatus. Tilleggspensjonen er avhengig av tidligere inntekt. Etter dagens system opparbeides det hvert år pensjonspoeng. Det er de 20 årene med høyest poengtall som legges til grunn for sluttpoengtallet. Dette kalles besteårsregelen. For å motta full tilleggspensjon kreves inntekt større enn 1 G i 40 år. Opptjeningen av pensjonspoeng avhenger av om inntekten ligger under 6 G, mellom 6 og 12 G eller over 12 G. For å finne tilleggspensjonen multipliseres sluttpoengtallet med grunnbeløpet og pensjonsprosenten, som etter 1992 er 42 prosent. Total pensjon finner man altså ved å summere grunnpensjonen og tilleggspensjonen.

1.2 Modernisert folketrygd

Med pensjonsreformen blir modernisert folketrygd innført. Fra fylte 13 til 75 år vil 18,1 prosent av pensjonsgivende inntekt legges til den enkeltes pensjonsbeholdning. Ved pensjonsuttaket, som etter modernisert folketrygd blir valgfritt fra fylte 62 til fylte 75 år, deles så pensjonsbehold-ningen på delingstallet. Dette gir den årlige pensjonen. Delingstallet er basert på den gjennomsnittlige forventede levetiden ved ulike uttaksaldre for et bestemt årskull. Ved 61 år utarbeides det for hvert årskull ett felles delingstall for uttaksaldre fra 62 til 75 år. For høyere uttaksalder er delingstallet lavere fordi det er en forventning om færre år å fordele pensjonen på.

Pensjon under opptjening reguleres med veksten i grunnbeløpet, slik at inntekt tidlig i arbeidslivet teller like mye som inntekt senere. Pensjon under utbetaling reguleres med lønnsveksten fratrukket en faktor på 0,75 prosent. Dette skal reflektere gjennomsnittet av pris- og lønnsveksten.

1.3 Yrkesspesifikk levealdersjustering

Vi foreslår det vi kaller yrkesspesifikk levealdersjustering, som er et spesialtilfelle av modernisert folketrygd. Det eneste som skiller dette regelverket fra modernisert folketrygd er fremgangsmåten for beregning av delingstall. Etter dette systemet utarbeides det forskjellige delingstall for ulike individer innenfor samme årskull på bakgrunn av kjønn og yrke i yrkesaktiv alder. Det bør innledningsvis nevnes at måten dette systemet (og de andre systemene) vil bli evaluert på, er med bakgrunn i hvordan systemene vil virke på individer som hører til noen spesifikke yrkesgrupper. Dette vil si at artikkelen ikke vil gi et klart svar på hva som vil skje med dem som skifter yrke underveis i livet.

2 DATA

For å synliggjøre forskjellene mellom systemene, vil vi konstruere en situasjon der Norge består av 6 typer mennesker, menn og kvinner innenfor tre ulike yrker: leger, ansatte innenfor pedagogiske yrker og ansatte i hotell- og restaurantbransjen. Forventet samlet inflasjonsjustert pensjon er avhengig av pensjonsgivende inntekt og forventet gjenstående levetid ved pensjoneringstidspunktet. Legene representerer en yrkesgruppe med både høy forventet levealder og høy pensjonsgivende inntekt, pedagogene representerer en yrkesgruppe med høy forventet levealder, men lavere inntekt, mens de ansatte i hotell og restaurantbransjen representerer en yrkesgruppe med lavere forventet levealder og lavere inntekt.

2.1 Felles egenskaper

For å rendyrke effektene rundt forventet levealder og leve-aldersjustering og kunne gjøre sammenligninger på tvers av kjønn og yrker, gir vi personene i analysen en rekke fellestrekk. Vi vil legge til grunn en felles pensjonsalder på 67 år for menn og kvinner og for alle yrkesgrupper. Vi inkluderer ikke vurderinger om når det vil lønne seg for hver yrkesgruppe å pensjonere seg, vi rendyrker derimot analysen slik at alle pensjonerer seg ved samme alder. Dette betyr at analysen ikke er egnet til å analysere hvordan pensjonsalder kan bestemmes for å maksimere utbetalingen fra systemene. Videre analyser vi individer som om de tar ut full pensjon fra 1. januar 2011. For å få til sammenlignbarhet mellom yrker antar vi at alle individer bruker normert tid på sin utdannelse, hvilket betyr at utdannelsen er den samme innad i yrker, men ulik mellom yrker.

Vi vurderer utbetalingene fra systemene ved en kontrafaktisk analyse der vi vurderer individer som går av med pensjon når de er 67 i 2011, og de hadde tjent opp rettigheter som gjelder for de ulike systemene gjennom livet. Dette er altså en kontrafaktisk analyse i den forstand at det er ingen som går av ved 67 år i 2011 som har tjent opp alle fulle rettigheter i modernisert folketrygd (eller noen av de andre systemene).

Statistisk sentralbyrå har ikke fullstendige og sammenhengende lønnsdata fra i dag tilbake til slutten av 1960-tal-let. For de årene der vi ikke har lønnsdata bruker vi den generelle lønnsveksten i Norge (Statistisk sentralbyrå, 2011).

Statistikk fra NAV (2011) viser hvordan kvinner og menn tilpasser seg reglene for foreldrepenger. I analysen legger vi til grunn at kvinner tar 41,8 uker permisjon med uttaks-sats på 88 prosent for hvert barn de føder og at menn tar 6 ukers permisjon med samme sats. I 2009 hadde Norge et fruktbarhetstall på 1,98 (Statistisk sentralbyrå, 2011), og mors gjennomsnittlige alder ved første fødsel var 28,1 år. Mors gjennomsnittsalder ved alle fødsler var 30,3 år. Vi legger til grunn at den gjennomsnittlige kvinnen i alle yrker føder to barn ved alder 28 og 30 år, dvs. i 1972 og 1974. For enkelhets skyld forutsettes det at fars alder er lik mors alder.

2.2 Forventet gjenstående levetid, lønn, utdanning og antall ansatte

Vi gir i dette kapittelet en gjennomgang av forventet gjenstående levetid (se også Sollid, 2011), lønn og antall ansatte i de tre ulike yrkene for menn og kvinner.

2.2.1 Leger

For menn er forventet gjenstående levetid ved 67 år lik 18,83 år. Tilsvarende for kvinner er 21,23 år. I 2010 var gjennomsnittlig lønn for en mannlig lege 793 200 kroner, mens en kvinnelig lege har en årsinntekt på kroner 667 200 (Statistisk sentralbyrå, 2011). Legeyrket krever 6 års universitetsutdannelse, i tillegg til allmenn studiekompetanse fra videregående skole. Første år med arbeidsinntekt blir dermed 1969. Antall leger i yrkesaktiv alder i Norge i 2010 var 22 000. Av disse var 12 000 menn og 10 000 kvinner (Statistisk sentralbyrå, 2011).

2.2.2 Ansatte i pedagogiske yrker

Mannlige ansatte i skoleverket har en forventet gjenstående levetid på 17,72 år etter fylte 67 år. Tilsvarende for kvinner er 20,84 år. I 2010 tjente heltidsansatte i skoleverket 422 520 i gjennomsnitt (Statistisk sentralbyrå, 2011). Det er ulike krav til utdanning i skoleverket. Adjunkt og lektor vil dominere yrkesklassen fremover, og vi legger 5 års utdanning til grunn. Dermed blir første år med arbeidsinntekt 1967. I 4. kvartal 2010 var det 103 000 ansatte i skoleverket (Statistisk sentralbyrå, 2011). Av disse er 34 000 menn og 69 000 kvinner.

2.2.3 Ansatte i hotell- og restaurantbransjen

Forventet gjenstående levetid ved 67 år er 13,25 år for menn og 17,89 år for kvinner. Gjennomsnittlig årslønn for alle heltidsansatte i denne bransjen var 348 000 kroner i 2010 (Statistisk sentralbyrå, 2011). Det legges til grunn fire års utdannelse fra videregående skole for denne yrkes-klassen. Første arbeidsår er 1964. I 2010 var det 17 000 menn og 27 000 kvinner ansatt i denne bransjen (Statistisk sentralbyrå, 2011).

3 RESULTATER

I dette kapitlet viser vi pensjonsutbetalingen fra de ulike systemene. Vi fokuserer her på det vi refererer til som samlet pensjon, hvilket er den nåverdien av forventet framtidig pensjonsutbetaling ved 67 år. Appendiks A gir en tilsvarende oversikt basert på årlig pensjonsutbetaling (ikke samlet).

Tabell 1 viser nåverdien av forventet utbetaling ved 67 år med de ulike systemene.

Tabell 1 Nåverdien av forventet utbetaling ved 67 år med ulike pensjonssystemer (samlet pensjon)*
DagensModernisertYrkesspesifikk
Mann:
Lege5 5734 7214 727
Skoleverk4 4034 0404 300
Hotell2 6292 1423 049
kvinne:
Lege5 9115 1914 658
Skoleverk4 9794 2673 861
Hotell3 3202 5672 706

* Alle tall er oppgitt i hele tusen

3.1 Dagens folketrygd

Menn har høyere årlig pensjon enn kvinner for alle de tre yrkesgruppene fordi pensjonsutbetalingen er stigende med høyere pensjonsgivende inntekt. Som man ser av resultatene for dagens ordning over, er imidlertid samlet pensjon høyere for kvinner enn for menn. Grunnen til dette er at kvinner har høyere forventet gjenstående levetid ved 67 år enn menn. De får altså pensjonsutbetalingen sin over flere år enn menn. Denne effekten kompenserer dermed for lavere årlig pensjon.

3.2 Modernisert folketrygd

Som ved dagens folketrygd er kvinners samlede inflasjonsjusterte pensjon høyere enn for menn. Selv om pensjonsreformen tar hensyn til gjennomsnittlig forventet gjenstående levetid i Norge, tar den ikke hensyn til at menn og kvinner med ulik yrkesbakgrunn har ulik forventet gjenstående levetid. Ettersom kvinner lever lenger enn menn overføres det dermed midler fra menn til kvinner.

Av tabell 1 er det klart at samtlige individtyper får en lavere samlet pensjon enn med dagens folketrygd. Dette kommer av at den årlige pensjonen for samtlige individer er lavere enn ved dagens folketrygd. De tre yrkene har svært ulike lønnsnivåer, og resultatene tyder på at ingen vil få økt sin pensjon med det nye pensjonssystemet.

Noe annet som er interessant å merke seg er at det er ansatte i hotell- og restaurantbransjen går mest ned i pensjon når en regner endringen i forhold til dagens folketrygd i prosent av samlet pensjon. De som i utgangspunktet har lavest pensjon er altså de som får den kraftigste reduksjonen.

Yrkesspesifikk levealdersjustering

For alle yrkesgruppene er utbetalingen fra folketrygden høyere for menn enn for kvinner med yrkesspesifikk leveal-dersjustering. Ettersom menn har høyere pensjonsgivende inntekt, og dermed større innbetaling til pensjonssystemet, kan det derfor tyde på at denne pensjonsordningen i større grad samsvarer med et aktuarisk rettferdighetsprinsipp.

4 RETTFERDIGHET I DE ULIKE SYSTEMENE

I det følgende vil vi analysere hvor rettferdig fordelingen av samlet pensjon ved ulike pensjonsordninger er først etter et aktuarisk og så etter et egalitært rettferdighetssyn. For å forsøke å gi et bilde av rettferdigheten i Norge for hvert av de tre folketrygdregelverkene vil resultatene populasjons-vektes. Dette gjøres ved å la Norges befolkning kun bestå av disse tre yrkene og så gi hver av yrkene en populasjon som er proporsjonal med yrkes populasjonsandel i disse tre yrkene.

4.1 Egalitær rettferdighet

Vi ønsker å sammenligne faktisk samlet pensjon med perfekt egalitær pensjon, som helt enkelt er gjennomsnittet av pensjonsutbetalingene. Vi presenterer derfor i det følgende en tabell som viser avviket fra perfekt egalitær pensjon i prosent av egen pensjon og det absolutte avviket mellom faktisk og perfekt egalitær pensjon. Gjennomsnittlig absolutt avvik og vektet absolutt avvik vil også presenteres.

4.1.1 Dagens folketrygd

Tabell 2 viser utregnet samlet pensjon ved dagens folketrygd og perfekt egalitær pensjon. Man ser raskt at det er stor forskjell mellom samlet pensjon for en mannlig ansatt i hotell- og restaurantbransjen og en kvinnelig lege. Det hersker dermed ingen tvil om at dagens folketrygd innehar ikke-egalitære, eller aktuariske, trekk. Menn og kvinner i hotell- og restaurantbransjen og menn ansatt i skoleverket har en samlet pensjon under gjennomsnittet, mens kvinner i skoleverket og både menn og kvinner i legeyrket, har en samlet pensjon som overstiger perfekt egalitær pensjon.

Tabell 2 Avvik samlet og perfekt egalitær pensjon med dagens folketrygd*
YrkeProsentvis avvikAbsolutt avvikAndel av befolkningVektet absolutt avvik
Hotell (mann)-70 %1 84010 %185
Hotell (kvinne)-35 %1 14916 %184
Skoleverk (mann)-1 %6620 %13
Skoleverk (kvinne)10 %51041 %208
Lege (mann)20 %1 1047 %78
Lege (kvinne)24 %1 4426 %85
Sum100 %754
Gjennomsnitt1 018
Normalisert0,169

* Alle tall er oppgitt i hele tusen

Forskjellen mellom faktisk og egalitær pensjon for menn i hotell- og restaurantbransjen er 70 prosent av egen pensjon eller over 1,8 millioner under gjennomsnittet. Tilsvarende for kvinnelige leger er over 24 prosent av egen pensjon eller 1,4 millioner over perfekt egalitær pensjon.

Det gjennomsnittlige absolutte avviket mellom samlet pensjon og gjennomsnittlig samlet pensjon er på ca 1 million kroner. Ved å vekte resultatet reduseres denne til litt over 750 000 kroner. Grunnen til dette er at avvikene er minst i de to største gruppene i befolkningen; menn og kvinner ansatt i skoleverket. Det normaliserte vektede absolutte avviket er 0,169.

4.1.2 Modernisert folketrygd

Tabell 3 viser samlet pensjon ved modernisert folketrygd og perfekt egalitær pensjon. Vi ser at også med modernisert folketrygd er det stor forskjell på samlet pensjonsutbetaling for de ulike gruppene av individer. Med denne ordningen har alle ansatte i skoleverket og alle leger en samlet pensjon som er større enn perfekt egalitær pensjon. Ansatte i hotell- og restaurantyrket har pensjon under gjennomsnittet.

Tabell 3 Avvik samlet og perfekt egalitær pensjon med modernisert folketrygd *
YrkeProsentvis avvikAbsolutt avvikAndel av befolkningVektet absolutt avvik
Hotell (mann)-44 %1 67910 %169
Hotell (kvinne)-33 %1 25416 %200
Skoleverk (mann)6 %21920 %44
Skoleverk (kvinne)12 %44641 %182
Lege (mann)24 %8997 %64
Lege (kvinne)36 %1 3706 %81
Sum100 %740
Gjennomsnitt978
Normalisert0,194

* Alle tall er oppgitt i hele tusen.

I prosent av egen pensjon ligger menn i hotellbransjen nærmere perfekt egalitær pensjon enn med dagens folketrygd, men avviket er fremdeles 44 prosent. For kvinnelige leger ligger samlet pensjon 36 prosent over perfekt egalitær pensjon, målt i prosent av egen pensjon, noe som er høyere enn ved dagens ordning.

Gjennomsnittlig absolutt avvik er nesten 1 million. Når man tar hensyn til populasjonssammensetningen reduseres dette til 740 000 kroner. Grunnen til dette er, som over, at det er avvikene for menn og kvinner i skoleverket som er minst.

Det normaliserte vektede absolutte avviket er 0,194, noe som er høyere enn ved dagens ordning. Dette tyder på at modernisert folketrygd er mindre i samsvar med et egalitært rettferdighetssyn enn det dagens folketrygd er.

4.1.3 Yrkesspesifikk levealdersjustering

Tabell 4 viser samlet utbetaling ved yrkesspesifikk leveal-dersjustering og perfekt egalitær pensjon. Som ved de to andre systemene ligger pensjonen for enkelte av individene over perfekt egalitær pensjon, mens for andre ligger pensjonen under. Med yrkesspesifikk levealdersjustering synes det imidlertid å være større sammenheng mellom samlet pensjon og tidligere inntekt.

Tabell 4 Avvik samlet og perfekt egalitær pensjon med yrkesspesifikk levealdersjustering*
YrkeProsentvis avvikAbsolutt avvikAndel av befolkningVektet absolutt avvik
Hotell (kvinne)-43 %1 17716 %188
Hotell (mann)-27 %83510 %84
Skoleverk (kvinne)-1 %2241 %9
Skoleverk (mann)10 %41620 %84
Lege (kvinne)17 %7747 %55
Lege (mann)18 %8446 %50
Sum100 %470
Gjennomsnitt678
Normalisert0,121

* Alle tall er oppgitt i hele tusen.

Kvinner i hotell- og restaurantbransjen er den gruppen med lavest samlet pensjon. Samlet pensjon ligger 43 prosent under perfekt egalitær pensjon. Pensjonen til kvinnelige leger ligger, i prosent av egen pensjon, 17 prosent over gjennomsnittet. Både høyeste og laveste pensjon ligger dermed nærmere gjennomsnittet enn i de to andre pensjonssystemene, i prosent av samlet pensjon.

Det gjennomsnittlige absolutte avviket er ca 700 000, som er langt lavere enn verdiene i de to andre systemene. Når vi vekter dette gjennomsnittet for de ulike gruppene i befolkningen blir det vektede avviket rundt 470 000. Normalisert vektet absolutt avvik er 0,121. Dette viser at yrkesspesifikk levealdersjustering er et mer egalitært pensjonssystem enn dagens folketrygd og modernisert folketrygd. Denne pensjonsordningen gir altså den mest egalitære fordelingen av alle de tre pensjonssystemene.

4.2 Aktuarisk rettferdighet

For å analysere aktuarisk rettferdighet vil vi benytte samme fremstilling som ved egalitær rettferdighet. Vi ønsker å sammenligne samlet pensjon med perfekt aktuarisk pensjon. Perfekt aktuarisk pensjon finner man ved å gi alle en pensjon som er proporsjonal med livsinntekten, det vil si å gi dem nåverdien av all inntekt i løpet av den yrkesaktive karri-eren. Prosenten av livsinntekten som gir perfekt aktuarisk pensjon, er den prosentsatsen som gjør at summen av perfekt aktuarisk pensjon og samlet pensjon blir den samme.

Det prosentvise avviket viser avviket fra perfekt aktuarisk pensjon i prosent av samlet pensjon. Gjennomsnittlig absolutt avvik viser det gjennomsnittlige avviket mellom faktisk og perfekt aktuarisk pensjon i kroner. Vi vil vekte dette for andelen i de ulike gruppene. Deretter vil vi normalisere det vektede absolutte gjennomsnittlige avviket ved å dividere på gjennomsnittlig pensjonsutbetaling. Som for egalitær rettferdighet er dette nødvendig for å kunne sammenligne aktuarisk rettferdighet i de ulike pensjonssystemene. Lavere normalisert vektet absolutt avvik betyr et mer aktuarisk rettferdig pensjonssystem.

Tabell 5 Nåverdi av livsinntekt*
Livsinntekt
Mann:
Lege32 063
Skoleverk21 246
Hotell- og restaurant14 661
Kvinne:
Lege27 114
Skoleverk19 093
Hotell- og restaurant13 181

* Alle tall er oppgitt i hele tusen.

4.2.1 Dagens folketrygd

Tabell 6 viser utregnet samlet pensjon ved dagens folketrygd og perfekt aktuarisk pensjon. Den prosenten av livsinntekt som gir perfekt aktuarisk pensjon er 21,05 prosent.

Tabell 6 Avvik samlet og perfekt aktuarisk pensjon med dagens folketrygd*
YrkeProsentvis avvikAbsolutt avvikAndel av befolkningVektet absolutt avvik
Hotell (mann)-17 %45810 %46
Hotell (kvinne)16 %54516 %87
Skoleverk (mann)-2 %7020 %14
Skoleverk (kvinne)19 %95941 %391
Lege (mann)-21 %1 1787 %84
Lege (kvinne)3 %2026 %12
Sum100 %634
Gjennomsnitt569
Normalisert0,142

* Alle tall er oppgitt i hele tusen.

Menn i hotell- og restaurantbransjen og mannlige leger er de som har det største negative avviket fra perfekt aktuarisk pensjon, regnet i prosent av egen pensjon. Kvinner i skoleverket er de som får mest i forhold til hva de ville ha hatt i et perfekt aktuarisk system.

Det er kvinner i skoleverket, samt mannlige leger, som har de største absolutte avvikene i kroner. Når man vekter det absolutte avviket med de ulike befolkningsgruppene øker det gjennomsnittlige avviket. Grunnen er at kvinner i skoleverket, som er den største gruppen, har et stort avvik fra perfekt aktuarisk pensjon. Når man normaliserer det vektede absolutte avviket blir dette lik 0,142.

4.2.2 Modernisert folketrygd

Tabell 7 viser utregnet pensjon ved modernisert folketrygd og perfekt aktuarisk pensjon. En samlet pensjon lik 18,00 prosent av livsinntekten gir perfekt aktuarisk pensjon.

Tabell 7 Avvik samlet og perfekt aktuarisk pensjon med modernisert folketrygd*
YrkeProsentvis avvikAbsolutt avvikAndel av befolkningVektet absolutt avvik
Hotell (mann)-23 %49710 %50
Hotell (kvinne)8 %19416 %31
Skoleverk (mann)5 %21520 %43
Skoleverk (kvinne)19 %83041 %339
Lege (mann)-22 %1 0527 %75
Lege (kvinne)6 %3106 %18
Sum100 %556
Gjennomsnitt516
Normalisert0,145

* Alle tall er oppgitt i hele tusen.

Som ved dagens ordning synes det ikke å være noen klar trend til at de som har høyest pensjonsutbetaling, er de med den høyeste livsinntekten. Menn i hotell- og restaurantbransjen og mannlige leger får lavere samlet pensjon enn i et perfekt aktuarisk pensjonssystem. Grunnen til at den mannlige hotellarbeideren kommer dårlig ut er at han har svært lav forventet gjenstående levetid ved 67 år. Den mannlige legen «straffes» av at en stor andel av hans inntekt ligger over den øvre opptjeningsgrensen på 7,1 G. De øvrige yrkene har høyere utbetaling enn perfekt aktuarisk pensjon. Grunnen til dette er høyere forventet gjenstående levetid enn gjennomsnittet.

Det gjennomsnittlige absolutte avviket er på litt over 500 000 kroner. Når vi vekter det absolutte avviket med de ulike individenes andel av befolkningen øker det litt. Grunnen til dette er at det største avviket er hos kvinner i skoleverket. Normalisert vektet absolutt avvik er 0,145, som er høyere enn for dagens folketrygd. Det betyr altså at dagens folketrygd er et mer aktuarisk pensjonssystem enn modernisert folketrygd.

4.2.3 Yrkesspesifikk levealdersjustering

Tabell 8 viser utregnet pensjon ved yrkesspesifikk leve-aldersjustering og perfekt aktuarisk pensjon. Et perfekt aktuarisk system vil gi en samlet pensjon som er lik 18,30 prosent av livsinntekten.

Tabell 8 Avvik samlet og perfekt aktuarisk pensjon med yrkesspesifikk levealdersjustering*
YrkeProsentvis avvikAbsolutt avvikAndel av befolkningVektet absolutt avvik
Hotell (kvinne)11 %29516 %47
Hotell (mann)12 %36710 %37
Skoleverk (kvinne)10 %36841 %150
Skoleverk (mann)10 %41220 %83
Lege (kvinne)-7 %3037 %22
Lege (mann)-24 %1 1396 %67
Sum100 %406
Gjennomsnitt481
Normalisert0,105

* Alle tall er oppgitt i hele tusen.

Det prosentvise avviket viser at både menn og kvinner i hotellbransjen og i skoleverket får en høyere pensjon enn etter et perfekt aktuarisk pensjonssystem. Kun leger får lavere samlet pensjon. Grunnen til dette er at inntekten til leger i de fleste år ligger over 7,1 G.

Det gjennomsnittlige absolutte avviket er nesten 500 000 kroner. Når vi vekter det absolutte avviket med populasjonsandelene reduseres dette til omtrent 400 000 kroner. Det normaliserte absolutte avviket er 0,105, som er det laveste av alle de tre pensjonsordningene. Dette tyder på at yrkesspesifikk levealdersjustering er det systemet som best samsvarer med et aktuarisk rettferdighetssyn. Som vist tidligere var det også det systemet som best samsvarte med et egalitært rettferdighetssyn.

5 DISKUSJON OG KONKLUSJON

Myndighetene har flere ganger hevdet at pensjonsreformen vil føre til økt aktuarisk rettferdighet i den norske folketrygden. I denne artikkelen viser vi at når en ser på pensjonsutbetaling over livsløpet, er det faktisk det motsatte som er tilfellet: den moderniserte folketrygden fører til mindre grad av aktuarisk rettferdighet enn systemet før reformen.

Ifølge våre analyser er det systemet med yrkesspesifikk levealdersjustering som gir størst aktuarisk rettferdighet. Det er et viktig og et vanskelig spørsmål om man skal velge årlig eller samlet pensjon som grunnlag for å analysere aktuarisk rettferdighet. Appendiks B viser at aktuarisk rettferdighet er marginalt høyere i modernisert folketrygd enn dagens folketrygd når årlig pensjon legges til grunn. Dette er rimelig ettersom modernisert folketrygd innehar en rekke aktuariske elementer, som for eksempel alleårsrege-len og proporsjonal opptjening opp til 7,1 G som drivere. Likevel er det verdt å merke seg at forskjellen fra dagens folketrygd kun er marginal.

Verken med årlig eller samlet pensjon øker egalitær rettferdighet med pensjonsreformen i forhold til dagens folketrygd. Med samlet pensjon som grunnlag er det yrkesspesifikk levealdersjustering som gir den jevneste pensjonsfordelingen. Når man legger årlig pensjon til grunn er det dagens folketrygd som viser seg å være mest i henhold til et egalitært rettferdighetssyn.

Det er mange måter en kan utvide denne analysen på. For det første kunne en forsøke å utvide analysen til å inkludere flere yrker, for å være sikker på at befolkningssammensetningen gjenspeiler virkeligheten. Vi har her sett bort fra at pensjonister etter pensjonsreformen fritt kan velge sin pensjonsalder fra og med fylte 62 år til og med fylte 75 år. Vi mener at dette kunne være en interessant videreføring av analysen. Artikkelen til Borgan (referanse?) viser at ansatte i yrker med høy belastning i gjennomsnitt kan forvente en kortere pensjonisttilværelse enn personer i yrker med lavere belastning. Dersom man har kortere forventet gjenstående levetid på grunn av høy belastning i yrkesaktiv alder, er det grunn til å tro at disse arbeidstakerne vil ha vanskeligheter med å stå i arbeid utover normal pensjonsalder. Muligens vil disse yrkesgruppene ha vanskeligheter med å stå i fullt arbeid fram til fylte 67 år. Disse vil derfor velge tidligpensjonering, mens andre kan fortsette å arbeide etter normal pensjonsalder og vil øke sin pen-sjonsbeholdning. Det er grunn til å tro at det er personer i høytlønnede yrker som er i denne siste gruppen, mens individer i lavtlønnede yrker ofte opplever høy belastning i arbeidshverdagen. Dette vil på sikt kunne bidra til å øke forskjellene mellom fattig og rik i Norge.

En annen mulig utvidelse vil være å se på konsekvenser av høyere utdanning. Nå som alle år vil være tellende taper en år med pensjonsopptjening ved å velge høyere utdanning. Dersom utdanning fører til høyere pensjonsgivende inntekt, vil dette kunne veie opp denne effekten. Det kunne være interessant å studere dette for yrker med krav til noen år med høyere utdannelse, men som likevel er lavtlønnede og med til dels stor belastning.

REFERANSER

Arbeids- og inkluderingsdepartementet (2008–2009). Ot.prp. nr. 37: Om lov om endringer ifolketrygdloven (ny alderspensjon). Oslo, Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Borgan, J. K. (2009): Yrke og Dødelighet 1960–2000. (Rapport 2009/5), Statistisk sentralbyrå.

Folketrygdloven (1997). LOV 1997–02–28 nr 19: Lov om folketrygd (folketrygdloven)

Fehr, H. og 0. Thøgersen (2007): Social Security and Future Generations. I: Handbook on Research in Cost— Benefit Analysis, red: Robert J. Brent, Edward Elgar Publishers, 2009, 417–454.

NAV (2011): http://www.nav.no.

Norges Offentlige Utredninger (2004). Modernisert folketrygd. Bærekraftig pensjon for fremtida. NOU 2004:1. Oslo, Statens forvaltningstjeneste.

Statistisk sentralbyrå (2011): http://www.ssb.no/fodte/.

Sollid, S. S. (2011): Pensjonsreformen: Hvor rettferdig er pensjonsfordelingen i Norge? Akademisk avhandling, Norges Handelshøyskole.

VEDLEGG

Appendiks A – resultater årlig pensjon

Tabell 9 viser utregning årlige utbetalinger ved de ulike systemene.

Tabell 9 Resultater for årlig pensjon med ulike pensjonssystemer*
DagensModernisertYrkesspesifikk
Mann:
Lege296267268
Skoleverk248242258
Hotell198169240
Kvinne:
Lege278265236
Skoleverk239220199
Hotell186152161

* Alle tall er oppgitt i hele tusen.

Appendiks B– Rettferdighet når fokuset er på årlige utbetalinger

Tabell 10 viser det normaliserte absolutte avviket mellom systemene og perfekt egalitær og perfekt aktuarisk rettferdighet når fokuset er årlige utbetalinger. Med samlet pensjon var yrkesspesifikk levealdersjustering det systemet som var mest i samsvar med både aktuarisk og egalitær rettferdighet. Dagens folketrygd var det nest mest egalitære og aktuariske pensjonssystemet. Når man sammenligner på grunnlag av årlig pensjon er det dagens folketrygd som er mest i henhold til egalitære prinsipper, etterfulgt av modernisert folketrygd og yrkesspesifikk levealdersjus-tering. Når det gjelder aktuarisk rettferdighet, er modernisert folketrygd marginalt mer rettferdig enn dagens folketrygd, mens yrkesspesifikk levealdersjustering er minst i samsvar med aktuariske rettferdighetsprinsipper. Dette er i tråd med forventningene.

Tabell 10 Normaliserte absolutte avvik med fokus på årlige utbetalinger.
SammenligningNormalisert absolutt avvik
Dagens system– Perfekt egalitær pensjon0,089
Modernisert folketrygd– Perfekt egalitær pensjon0,121
Yrkesspesifikk levealdersjustering– Perfekt egalitær pensjon0,145
Dagens system– Perfekt aktuarisk pensjon0,108
Modernisert folketrygd– Perfekt aktuarisk pensjon0,107
Yrkesspesifikk levealdersjustering– Perfekt aktuarisk pensjon0,125