Utgivelser av Samfunnsøkonomene

Du kan begrense utvalget til høyre

Samfunnsøkonomen nr 3 2013Tilbake til artikkeloversikt

Migrasjonsstrømmenes påvirkning på lønns- og arbeidsvilkår

Arbeidsinnvandring øker arbeidstilbudet og gir grunnlag for større verdiskapning. Samtidig vil det skje tilpasninger i arbeids- og produktmarkeder med konsekvenser for eksisterende arbeidskraft. Denne artikkelen beskriver resultater fra ulike studier av lønns- og sysselsettingseffekter av innvandring til Norge der vi på ulike vis har løst utfordringene knyttet til pålitelig identifikasjon av effekter. Vi finner at arbeidsinnvandringen, særlig fra våre naboland, påvirker lønn og sysselsetting for nordmenn, med spesielt sterke effekter for arbeidstakere med lav yrkeskompetanse og tidligere ankomne innvandrere. Arbeidsinnvandringen medfører lavere prisvekst.

BERNT BRATSBERGFrischsenteret

ODDBJØRN RAAUMFrischsenteret

1. INNLEDNING

Arbeidsinnvandringen gir grunnlag for høyere verdiskapning gjennom økt arbeidstilbud. Samtidig vil det skje tilpasninger i arbeids- og produktmarkeder med konsekvenser for eksisterende arbeidskraft. Ut fra standard økonomisk teori vil økt tilbud av arbeidskraft innebære at lønna må falle (eller øke mindre enn den ellers ville gjort) for at bedriftene skal være villige til å ansatte flere (Samuelson, 1947; s. 72). Det er imidlertid flere grunner til at lønnseffekten dempes. Først og fremst er arbeidskraften ulik. Mens enkelte grupper har lik kompetanse som arbeidsinnvandrerne opplever andre små endringer i tilgangen på arbeidskraft i sin gruppe. Arbeidstakere som lett kan erstattes av andre er mest utsatt. Komplementariteter der en type arbeidskraft blir mer produktiv når bruken av en annen arbeidskraft øker vil medføre lavere lønnsnedgang. Institusjoner og kollektive lønnsforhandlinger vil typisk bety at tilpasninger vi forventer innen et marked med fullkommen konkurranse ikke skjer fullt ut. Endelig vil økt sysselsetting kunne styrke lønnsomheten ved realinvesteringer og dermed øke både arbeidskraftproduktiviteten og lønnsnivået på lengre sikt (Borjas, 2009).

Med lønnseffekter av arbeidsinnvandring mener vi forskjeller i lønnsutviklingen med og uten innvandring. Når vi kjenner utviklingen i arbeidsmarkedet med arbeidsinnvandring trenger vi kunnskap om hva som (kontrafaktisk) ville ha skjedd uten innvandringen. Dette er utfordringen i de fleste effektanalyser og setter krav til både data, empiriske metoder og teoretisk rammeverk for tolkninger. Empiriske studier, både i Norge og internasjonalt, har fokusert på konsekvenser av arbeidsinnvandring på lønn og sysselsetting, men har i begrenset grad vært opptatt av mulige effekter på arbeidsmiljø, arbeidstid og andre aspekter ved arbeidsvilkårene. Gjennomganger av internasjonale empiriske studier viser både positive og negative effektestimater, og forskerne konkluderer ofte med at det er ingen eller liten effekt. Negative lønnseffekter finnes typisk for arbeidstakere med lav kompetanse og gjerne for innvandrere som ankom tidligere (Manacorda et al, 2012; Dustmann et al, 2012).

Lønnseffekter er vanskelig å spore i data. Vi observerer sjelden fall i lønninger ved stor arbeidsinnvandring. Dette skyldes at arbeidsinnvandring ofte skjer i tider og på steder med høy etterspørsel etter arbeidskraft og dermed kraftige impulser til lønnsvekst av andre grunner. Dermed maskeres lett lønnseffektene av det økte arbeidstilbudet. Når Zorlu og Hartog (2005) sammenlikner lønnsnivå og innvandrerandeler på tvers av norske fylker i 1997 finner de på den ene side Oslo med høyt lønnsnivå og mange innvandrere, mens Nord-Trøndelag har et relativt lavt lønnsnivå og få innvandrere. Det er god grunn til å spørre om denne positive samvariasjonen mellom lønnsnivå og innvandrerandel i data virkelig skyldes at innvandringen har positiv effekt på lønningene i regionen som opplever økt arbeidstilbud.

De empiriske utfordringene knyttet til å avdekke «de sanne» lønnseffektene kan grovt deles i to. For det første er arbeidsinnvandrere typisk overrepresentert i deler av arbeidsmarkedet med høy etterspørsel etter arbeidskraft og fraværende i markeder der etterspørselen er lav. Innvandrere søker og kommer inn der jobbmulighetene er gode (både i tid og rom) og lønnsveksten av den grunn er høy. For det andre fører mobilitet i majoritetsbefolkningen til mulig feilanslag, særlig når strømmen ut (når innvandrerne kommer inn) ikke er en tilfeldig gruppe. Troverdig identifikasjon av lønnseffekter fordrer at variasjonen i innstrømmingen av innvandrere på tvers av deler av arbeidsmarkedet er uavhengig av etterspørselen, samtidig som en kontrollerer for selektiv mobilitet blant arbeidskraften som allerede er der.

Figur 1: Innvandring og innstrømming av nye arbeidsmigranter på korttidsopphold, alder 16–65, 1990–2010

Note: I Panel A omfatter arbeidsrelatert innvandring personer med arbeid som innvandringsgrunn samt nordiske borgere, EU borgere og visse familieinnvandrere observert med yrkesinntekt over 1 G i innvandringsåret eller året etter. «Annet» omfatter personer med fluktgrunnlag (samt eventuelle familiegjenforeninger), studenter (og deres familiemedlemmer), og andre innvandringsgrupper med lav eller ingen yrkesinntekt de to første kalenderårene i Norge. I Panel B består ordinære, nye korttidsopphold av personer som ikke er bosatt men som har en norskregistrert arbeidsgiver og yrkesinntekt over 1G, mens utstasjonerte arbeidstakere omfatter dem på korttidsopphold og med utenlandsk arbeidsgiver. Innstrømmingstallene dekker kun personer uten tidligere arbeidsforhold i Norge. Tallmaterialet bygger på følgende administrative registre gjort tilgjengelig av dataeiere (fortrinnsvis Skattedirektoratet) og SSB: Det sentrale folkeregisteret, koblete og ukoblete data fra arbeidstaker- og arbeidsgiverregisteret og lønns- og trekkoppgaveregisteret, Skattedirektoratets register over pensjonsgivende inntekt, og Sentralskattekontoret for utenlandssaker sitt register over arbeidstakere på korttidsopphold.

Figur 2: Utenlandske arbeidstakere i Norge 1990–2010, etter bosettingsstatus

Note: Utstasjonerte omfatter kun personer med nye arbeidskontrakter inngått i løpet av kalenderåret; ordinære korttidsopphold og bosatte kun personer med yrkesinntekt over 1G. Bosatte er i tillegg avgrenset til dem som var minst 16 i ankomståret men tar ikke hensyn til innvandringsgrunnlag.

I denne artikkelen beskrives de viktigste, til dels oppdaterte, resultater fra ulike studier av lønns- og sysselsettingseffekter av innvandring til Norge der vi på ulikt vis har løst utfordringene knyttet til pålitelig identifikasjon. Men først ser vi nærmere på utviklingen i utenlandsk arbeidskraft i Norge de siste 20 årene.

2. UTENLANDSK ARBEIDSKRAFT I NORGE 1990–2010

Det økte tilbudet av arbeidskraft fra utlandet de siste 20 årene er illustrert i Figur 1. Mens antall nye bosatte med utenlandsk bakgrunn lå på i overkant av 10 tusen årlig de fleste av 1990-årene, økte det rundt år 2000 til omkring 20 tusen personer før innstrømmingen tok av etter 2004. Etter EU utvidelsen i 2004 har andelen av innvandrerne med arbeid i Norge rett etter ankomst økt kraftig. Denne kraftige veksten i arbeidsinnvandringen vises også når vi ser på antall nye arbeidsmigranter på korttidsopphold (Bratsberg, Dølvik og Raaum, 2012). Disse utlendingene jobber i Norge uten å melde flytting og er ansatt av norske bedrifter eller som utplasserte av utenlandske virksomheter. Målt ved nye antall hoder per år overstiger antall personer i jobb på korttidsopphold antallet arbeidsmigranter som melder flytting til Norge, jfr. Panel B vs. A i Figur 1.

Utviklingen i utenlandske sysselsatte arbeidstakere i Norge er beskrevet i Figur 2, og over 20 år er tallet firedoblet med en særlig kraftig økning siden 2005. Antallet utlendinger på jobb i Norge et gitt år er sterkt avhengig av tidligere inn- og utvandring. Jo lengre innvandrerne velger å bli, jo større blir bidraget til den norske sysselsettingen. Dette ser vi klart i Figur 2 ettersom bosatte (med lavere utmigrasjonsrate) utgjør en langt større andel av de sysselsatte enn personer på korttidsopphold. Mens eksempelvis innstrømningen av innvandrere var lavere enn for arbeidsmigranter på korttidsopphold i 2007, ser vi at de bosatte står for flesteparten av dem med jobb. På tross av relativt korte opphold gir arbeidsmigranter som ikke er bosatte likevel et betydelig tilskudd til arbeidsstyrken og sysselsettingen i Norge.

Figur 3: Utenlandske arbeidstakere i bygg og anlegg, 1998–2011

Note: Figuren viser sysselsatte i alder 18–64 i bygge- og anleggsvirksomhet med arbeidssted på fastlandet. Tallene bygger på Arbeidstakerregisteret og Lønns- og trekkoppgaveregisteret.

Figur 3 fokuserer på bygge- og anleggsvirksomhet, der svært mange av arbeidsmigrantene fra de nye EU-landene i øst jobber. Veksten i utenlandsk arbeidskraft var særlig sterk etter 2004. Antall utenlandske arbeidstakere økte fra omkring 16 000 i 2000 til 45 000 i 2011, mens antall norske arbeidstakere var ganske stabilt (166 000 i 2000 mot 179 000 i 2011). Målt i prosent av arbeidstakerne i bygg og anlegg økte andelen innvandrerne fra 8 i 2000 til 20 i 2011.

3. EFFEKTER AV ARBEIDSINNVA NDRINGEN

Vår gjennomgang av migrasjonsstrømmenes påvirkning på lønns- og arbeidsvilkår bygger på nye studier fra Frischsenteret, delvis i samarbeid med forskere ved Institutt for samfunnsforskning. Studiene ser på relativ sysselsetting, lønns-, eller inntektsutvikling for grupper av norske arbeidstakere, hvor noen er berørt av arbeidsinnvandring, andre ikke. Alle studiene bygger på longitudinelle individdata hentet fra administrative registre. Inndelingen i grupper varierer på tvers av studier og grunnlaget for troverdig identifikasjon er ulik i studiene. Den første studien omhandler lønns- og prisutviklingen i bygg og anlegg på detaljert bransjenivå. Den andre bygger på hele det nasjonale arbeidsmarkedet og benytter variasjon i lønnsutvikling og innvandring på tvers av kompetansegrupper gitt ved utdanning og yrkeserfaring. I den siste studien ser vi på arbeidsmarkedsutfall for unge voksne på tvers av fylker i Norge og hvordan de påvirkes av arbeidsinnvandring fra Sverige og nye medlemsland i EU.

3.1 Lønn, sysselsetting og priser i bygg og anlegg

Vår studie av effekter på lønninger og priser innen bygg og anlegg benytter data for perioden 1998–2005 (Bratsberg og Raaum, 2012). Bruken av utenlandsk arbeidskraft økte i byggsektoren i perioden, men veksten var svært ulik på tvers av aktiviteter. Mens snekker- og malerbedrifter rekrutterte stadig flere utlendinger var andelen langt mer stabil innen elektrisk installasjon, VVS og vei-/brobygging, se Figur 4.

Figur 4: Lønns- og prisvekst vs. endring i prosentandel innvandrere i bygg og anlegg, 1998–2005

Note: Midtpunktet i sirklene i Panel A viser lønnsvekst, mens arealet er proporsjonal med antall norske arbeidstakere i delbransjen. Basert på Figur 3 og 4 i Bratsberg og Raaum (2012).

Ser vi på lønnsveksten for ulike norske arbeidstakere i lys av endringene i innvandrerandelen i gruppen avdekkes en slående sammenheng (se Panel A). Mens gruppene som opplevde en kraftig økning i bruk av utenlandsk arbeidskraft hadde enn lønnsvekst på under 3 % årlig, var lønnsveksten rundt 4 % årlig for dem uten økt innvandrerandel. Ut fra en mer formell regresjonsanalyse med ln(lønn) som avhengig variabel, finner vi at denne effekten er signifikant forskjellig fra null, både i statistisk og økonomisk forstand, se Tabell 1. En koeffisient på -0,8 betyr at en økning i andelen innvandrere på 1 prosentpoeng isolert sett gir en nedgang i lønna på 0,8 prosent.

Hvordan kan vi være sikre på at dette virkelig er effekten av innvandringen? Vårt argument er at sertifiseringsregler begrenset bruken av utenlandsk arbeidskraft i enkelte aktiviteter mens arbeidsgiverne hadde langt friere tøyler i andre. Det var lett for utlendinger å finne arbeid i snekker/ tømrer- og malerfagene, mens fagarbeidere innen i elektrisk installasjon, VVS og vei- og brobygging ble avkrevd norsk utdanning eller godkjenning.

Litt røft kan vi si at lønnsveksten blant elektrikere og rørleggere er et «kontrafaktisk» mål på hva som ville vært lønnsveksten i andre fag dersom innstrømmingen av utenlandsk arbeidskraft ikke hadde funnet sted. Ved å sammenlikne arbeidstakere innen samme hovednæring der etterspørselssvingninger skulle påvirke gruppene like sterkt mener vi å ha identifisert den kausale effekt av arbeidsinnvandring på relative lønninger for norsk arbeidskraft.

Vi benytter administrative registerdata til å danne longitudinelle individhistorier for arbeidstakerne og slike data er helt nødvendige for å avdekke effekter av innvandringen i dette tilfellet. Grunnen er at innstrømmingen av utenlandsk arbeidskraft samvarierer med utstrømmingen av arbeidstakere fra bransjen. Utstrømmingen viser seg å være dominert av lavlønte og skaper derfor en seleksjonsprosess som gir opphav til positiv korrelasjon mellom innvandringen og lønnsnivået blant gjenværende arbeidstakere. Denne korrelasjonen bidrar – med mindre man korrigerer for den – til å skjule lønnseffekten av innvandring.

Tabell 1: Lønnseffekter av økt innvandrerandel i bygg og anlegg
NordmennInnvandrere
 % av sampelLønnseffekt % av sampelLønnseffekt
Alle100-0,770100-0,883
(0,374)(0,370)
Lav utdanning30,9-1,15043,3-0,992
(0,186)(0,271)
Fullført videregående48,8-0,70035,9-0,779
(0,183)(0,348)
Høyere utdanning20,3-0,33820,8-0,847
(0,219)(0,404)

Note: Lønnseffekter er målt som semielastisiteter, dvs. endringen i ln(lønn) ved en endring i innvandrerandelen fra 0 til 1 (ln ∂w/∂p, hvor w betegner lønn og p innvandrerandel). Tabellen er basert på Tabell 4 i Bratsberg og Raaum (2012), men koeffisienter og standardfeil (i parenteser og klustret innen bransje) er omregnet for å ta hensyn til at funksjonsformen brukt i original-studien ikke gir semielastisiteten direkte.

Et nærliggende spørsmål er om lønnseffektene er like på tvers av kompetansegrupper. Når vi deler norske arbeidstakere i tre utdanningsgrupper er det klare tegn til at lønnseffekten er sterkere jo lavere utdanning de har (se Tabell 1). Samtidig finner vi at tidligere ankomne innvandrere opplever sterkere nedgang i lønn enn nordmenn, hvilket i stor grad drives av at også lønnen til tidligere ankomne innvandrere med høy utdanning drives ned når innvandringen øker. Når lønna til to grupper arbeidstakere påvirkes på samme måte av en endring utenfra, tyder det på at gruppene er nære substitutter. Svært like effektestimater for innvandrere og nordmenn uten høyere utdanning indikerer en høy grad av substituerbarhet mellom norsk og utenlandsk arbeidskraft i dette sjiktet av bygg- og anleggsbransjen.

Lavere lønn innebærer lavere produksjonskostnader. Ettersom bygg og anlegg ikke er en næring som konkurrerer internasjonalt til gitte produktpriser vil vi forvente at prisene på tjenestene i bransjen faller. Ved hjelp av SSBs byggekostnadsindeks kan vi følge prisutviklingen for ulike innsatsvarer og tjenester i bygg og anlegg. Når vi kobler innvandrerandel og prisutvikling for 8 grupper (7 detaljerte bransjer og en samlegruppe) finner vi mønsteret gjengitt i Figur 4, panel B. Prisveksten i perioden 1998 til 2005 var langt sterkere for elektrisk installasjon og VVS-tjenester der innvandrerandelen ikke økte (og lønnsveksten av den grunn var sterk) sammenliknet med maler og snekkertjenester der innvandrerandelen økte betraktelig gjennom perioden. Regresjonsanalyser viser at priseffekten av innvandring faktisk er noe kraftigere enn lønnseffekten for eksisterende arbeidskraft hvilket antakelig avspeiler at det lave lønnsnivået for nyankomne innvandrere bidro til å dempe kostnadene ytterligere.

3.2 Innvandring og lønnsutvikling på tvers av kompetansegrupper

Innvandrernes lokalisering der det finnes gode jobbmuligheter og innlendingers mobilitet gjør det vrient å identifisere lønnseffektene. Ved å dele arbeidsmarkedet nasjonalt inn i kompetansegrupper, gitt ved utdanningsnivå og erfaring, reduseres kildene til feilaktige anslag fordi arbeidstakerne er tilordnet en gruppe utfra tidligere beslutninger og ikke utfra løpende arbeidsmarkedsmuligheter (Borjas, 2003).

Bratsberg, Raaum, Røed og Schøne (2013) følger denne ideen og deler arbeidsmarkedet inn i 32 kompetansegrupper, gitt ved 4 utdanningsnivåer og 8 erfaringsintervaller. En slik inndeling av arbeidsstyrken viser at økningen i innvandrerandelen i årene 1992–2006 var størst for kompetansegruppene med lav utdanning og kort erfaring og langt mer beskjeden for dem med lang erfaring. Variasjon i lønns-/inntektsutvikling og innvandring på tvers av kompetansegrupper brukes til å estimere effekter av innvandring. Ved å inkludere to-veis faste effekter i den empiriske modellen, tillater metoden forskjellig tidsutvikling i lønnsnivået for de ulike utdannings- og erfaringsnivåene. Identifikasjon sikres ved at innvandrerandelene utvikler seg ulikt i de forskjellige kompetansegruppene over tid. Eventuelle effekter av innvandringen vil gi utslag i ujevn lønnsendring, utover den generelle lønnsveksten for de enkelte utdannings- og erfaringsnivåene.

Tabell 2: Effekter av økt innvandrerandel innen kompetansegruppe
Lønn, norske menn Innvandrerandel etter landbakgrunn
Inntekt, norske mennLønn, norske mennLønn, innvandrer mennNordenØvrige rike landFattige land
Koeffisient for innvandrerandel-0,978-0,484-0,966-2,748-0,568-0,139
(0,201)(0,215)(0,195)(0,936)(0,582)(0,289)

Note: Tabellen er basert på Tabell 2, 3, 4 og 5 i Bratsberg, Raaum, Røed og Schøne (2013). Standardfeil klustret innen 32 kompetansegrupper vises i parenteser.

Økonomisk teori tilsier at effekten av innvandring på lønnsnivået for nordmenn avhenger av hvor enkelt kompetansegrupper kan erstatte hverandre. Når arbeidstilbudet i gruppene med lav kompetanse øker, vil lønnseffektene for disse være små dersom de lett kan erstatte annen arbeidskraft (Borjas, 2003). På den annen side, ved lav substituerbarhet på tvers av kompetansegrupper vil det kreves kraftige justeringer i lønnsstrukturen for at etterspørselen etter arbeidskraft skal sammenfalle med det nye tilbudet. Samtidig er lønnseffektene avhengig av hvor lett innvandrere kan erstatte norske arbeidstakere innen grupper med lik kompetanse. Når innvandrere og nordmenn ikke er perfekte substitutter innen kompetansegrupper, vil lønnsnedgangen være størst for tidligere ankomne innvandrere og dempes for norske arbeidstakere (Ottaviano og Peri, 2012).

Studien finner at innvandringen reduserer lønnsnivået for norske arbeidstakere, se Tabell 2. Når innvandrerandelen i en kompetansegruppe øker med ett prosentpoeng, viser våre anslag at lønnen for nordmenn i gruppen faller med 0,5 prosent (jfr. kolonne 2). Effekten på årlig arbeidsinntekt er dobbelt så stor (-0,98; se kolonne 1) hvilket indikerer at arbeidstiden for norske arbeidstakere også faller som følge av økt konkurranse om jobbene. For tidligere ankomne innvandrere er lønnseffekten sterkere enn for nordmenn (-0,97 mot -0,48; kolonne 3 vs. 2), hvilket indikerer at innvandrere og norske arbeidstakere ikke er perfekte substitutter.

Vi skiller også mellom innvandring fra 3 verdenshjørner: Norden, andre rike land (de tre største gruppene er fra UK, Tyskland og Polen) og fattige land utenfor Europa (tre største: Pakistan, Tyrkia og Vietnam). Innvandring fra øvrige nordiske land har en betydelig lønnsdempende effekt på norske arbeidstakere med samme kompetanse. Koeffisientanslaget på -2,75 for nordiske innvandrere virker høyt, men må sees i lys av at en økning på ett prosentpoeng i den nordiske innvandrerandelen innebærer en endring på nesten 75 % i våre data. Det er derimot små lønnseffekter på norske lønninger av innvandring fra lavinntektsland. Dette mønsteret indikerer at norsk og øvrig nordisk arbeidskraft er perfekte substitutter, mens innvandrere fra lavinntektsland ikke like enkelt kan erstatte norske arbeidstakere.

3.3 Den svenske arbeidsinnvandringen og sysselsetting blant norsk ungdom

Et merkbart utviklingstrekk på arbeidsmarkedet de siste 20 årene har vært den kraftige økningen i svensk ungdom med jobb i Norge. Når vi kombinerer registerdata fra Skattedirektoratet og SSB, finner vi at antall svenske ungdommer i aldersgruppen 17–25 med arbeid i Norge over tid har økt med mer enn 20-gangen, fra 1 300 per år tidlig på 1990-tallet til 28 000 i 2010. Veksten var særlig kraftig i to perioder, fra 1995 til 1999 da tallet økte fra 2 til 12 tusen, og fra 2005 til 2008 da antall svenske ungdommer nesten tredoblet seg fra 10 til 28 tusen. Periodene samsvarer med år da arbeidsledigheten var betraktelig høyere i Sverige enn i Norge og Norge opplevde sterk økonomisk vekst sammenlignet med nabolandene. Mønsteret tilsier at svensk ungdom responderer på forskjeller i konjunkturene i de to landene, og den tydelige langsiktige økningen har trolig sammenheng med at lønnsutviklingen gjennom perioden var mer gunstig i Norge enn i Sverige.

Den kraftige økningen i svensk arbeidsungdom har gitt en betydelig vekst i arbeidstilbudet og mulige konsekvenser for norsk ungdom. Dataene viser at svensk ungdom bare unntaksvis melder flytting og bosetter seg Norge og svært sjelden er utstasjonert av et utenlandskregistrert foretak. I all hovedsak faller den svenske ungdommen i kategorien «ordinære korttidsopphold» og har en norsk arbeidsgiver. Den svenske ungdommen jobber typisk i serviceyrker med lave kompetansekrav, særlig innen varehandel og hotell og restaurant, samtidig som andelen som finner arbeid gjennom bemanningsbyråer har økt kraftig over tid.

Figur 5: Andel av ungdom 17–25 som er svensk etter fylke, 1990–2010

Note: Populasjonen består av personer i alder 17–25 bosatt i fylket (uansett innvandrerbakgrunn) og svensk ungdom med hovedarbeidsplass i fylket løpet av året.

Et annet særtrekk ved unge svenske arbeidstakere er at hele 43 prosent av arbeidsforholdene i årene 1990–2010 var i Oslo. Dette skyldes trolig at både tid og utgifter til hjemreise er betraktelig lavere fra hovedstadsregionen enn fra lignende steder som Bergen og Stavanger. Analyser av det regionale mønsteret viser at lav lokal arbeidsledighet virker tiltrekkende på svenske ungdom. Likevel er virkningene av lav ledighet i Oslo for små til å forklare at så mange velger å dra dit for å jobbe. Dette gir opphav til en viss uavhengighet mellom svensk ungdoms valg av arbeidssted og lokale arbeidsmarkedsforhold, noe som igjen kan danne grunnlag for troverdig identifikasjon av effekter av innvandringen.

Forskjellene i det regionale innslaget av svensk ungdom kommer tydelig fram i Figur 5, som viser utviklingen i andelen av ungdom i alder 17–25 som er svensk etter fylke. På landsnivå utgjorde de 28 000 svenske ungdommene i 2010 fem prosent av de relevante alderskullene (se panelet øverst til venstre), mens de 13 000 som jobbet i Oslo utgjorde 17 prosent av all Osloungdom. Figuren viser også at innslaget av svensk ungdom er beskjedent i Agderfylkene og Telemark. Når vi skal anslå effekter av svenskenes inntog på norsk ungdom brukes utviklingen i fylker som Agder og Telemark til å gi et kontrafaktisk bilde på hva som ville ha vært situasjonen for norsk ungdom i andre fylker dersom innstrømmingen av svensk ungdom ikke hadde skjedd.

Figur 6: Sysselsettingsandeler blant norsk ungdom alder 17, 21 og 25, 1990–2010

Vi har valgt å presentere funn for tre utvalgte aldre for å få fram at effektene for norske ungdommer avhenger av alder og utdanningstilknytning. I Figur 6 vises utviklingen i sysselsettingen blant norsk ungdom i alder 17, 21 og 25 i perioden 1990–2010. Det venstre panelet definerer sysselsetting svært vidt og teller med alle som har noen form for yrkesinntekt, mens det høyre panelet setter et inntektskrav lik grunnbeløpet i Folketrygden (gjennomsnitt 74 721 kr i 2010). Betydningen av et slikt inntektskrav kommer klart fram; blant 17-åringer er det over tid ca. 70 prosent som har noe yrkesinntekt i løpet av året mens sysselsettingsandelen faller til under 5 prosent med kravet til årsinntekt over 1G. Men uansett mål viser figuren at ungdomssysselsettingen varierer over tid, og at variasjonen avspeiler den generelle konjunkturutviklingen.

Spørsmålet om hvordan ungdomssysselsettingen påvirkes av innslaget av svensk ungdom i arbeidsmarkedet belyses i Tabell 3. Tabellen viser den estimerte koeffisienten for andel svensk ungdom fra regresjonsanalyser i data for norsk ungdom. Regresjonene bruker tre ulike utfallsmål, indikatorvariabler for de to sysselsettingsmålene i Figur 6 og logaritmen til årsinntekten, og er gjort separat etter alder samt betinget på om den norske ungdommen er i utdanning. Tabellen viser at innslaget av svensk ungdom påvirker arbeidsmarkedsutfallene blant norsk ungdom. Effektene er særlig sterke for de yngste gruppene og for dem i utdanning. Effektanslaget for om 17-åringer har jobb (-0,88) tilsier at når innslaget av svensk ungdom øker med ett prosentpoeng, faller sannsynligheten for at en norsk (skole-) ungdom har deltidsjobb med nesten ett prosentpoeng. Tabell 3 viser også at sysselsettingseffekten er svakere for eldre norske ungdommer. Ser vi på effektene målt i personer i hele aldersgruppen (17–25 år) indikerer våre funn at 10 svenske ungdommer i jobb fører til at 3–4 norske ungdommer ikke jobber. Store effektanslag for de yngre og for dem under utdanning antyder at konkurransen om jobb er særlig stor for dem med lav formell yrkeskompetanse og at det er en høy grad av substituerbarhet mellom norsk og svensk ungdom innen disse gruppene.

Tabell 3: Effekter av andel svensk ungdom på sysselsetting og log inntekt for norsk ungdom
AlleI utdanning
JobbJobbJobbJobb
(uten inntekts-krav)med inntekt > 1Gln(års-inntekt)(uten inntekts-krav)med inntekt > 1Gln(års-inntekt)
Alder: 17-0,88-0,23-2,45-0,87-0,24-2,41
(0,15)(0,02)(0,28)(0,15)(0,02)(0,28)
21-0,19-0,95-2,73-0,22-1,12-2,50
(0,06)(0,11)(0,20)(0,05)(0,13)(0,25)
25-0,01-0,01-0,72-0,02-0,38-1,48
(0,03)(0,07)(0,15)(0,04)(0,08)(0,28)

  

Note: Standardfeil klustret innen fylke vises i parenteser. Regresjonene kontrollerer for kjønn, foreldres inntekt og utdanning, fylke og år. Observasjonstallene er 1 030 655 (alder 17), 1 063 115 (alder 21) og 1 087 270 (alder 25).

Figur 7: Borgere fra nye EU øst land med jobb i Norge, 1990–2010

Note: Tallene for EU-øst borgere bygger på de administrative registrene omtalt i avsnitt 2 og omfatter bosatte og arbeidstakere på korttidsopphold inkludert utstasjonerte. «Nye EU-øst land» omfatter (sortert etter antall arbeidstakere i datamaterialet): Polen, Litauen, Romania, Latvia, Estland, Ungarn, Bulgaria, Slovakia, Tsjekkia og Slovenia.

3.4 Den nye arbeidsmigrasjonen fra Øst-Europa og ungdomssysselsettingen

Når norsk ungdom med lav kompetanse påvirkes av innslaget av svensk ungdom vil vi kanskje forvente at norsk skoleungdom også har opplevd konkurranse fra andre grupper arbeidsmigranter. Som vi viste til i avsnitt 2 har særlig arbeidsinnvandringen fra de nye EU-landene i Øst-Europa økt kraftig etter 2004. Dette demonstreres i Figur 7 som viser at antall borgere fra landene i Øst-Europa som fikk EU medlemskap i 2004 og 2007 med jobb i Norge ble femdoblet fra 2003 til 2010. Innstrømmingen av østeuropeere har vært jevnt fordelt på de tre typene arbeidsmigranter omtalt i avsnitt 2 (bosatte, ordinære korttidsopphold og utstasjonerte), men fordi de som bosetter seg har lengre varigheter vil gruppen med arbeid i Norge over tid domineres av bosatte. Dataene viser også at innstrømmingen av østeuropeiske arbeidsmigranter i stor grad har vært drevet av sysselsetting i bygg- og anleggsbransjen.

Når vi studerer den regionale fordelingen av arbeidsplassene til østeuropeerne viser denne imidlertid langt mindre variasjon enn den vi så for svensk ungdom. Ser vi på østeuropeiske arbeidsmigranter som andel av den voksne befolkningen (16–65), finner vi at på landsbasis økte andelen fra 0,3 prosent på 1990-tallet til 4,1 prosent i 2010. Som andel av befolkingen var innslaget av østeuropeiske arbeidsmigranter aller størst i Sogn og Fjordane med 9,3 prosent i 2009. Ettersom tidsutviklingen er så parallell på tvers av fylker vil identifikasjonen av arbeidsmarkedseffekter bygge på at endringen var større i visse fylker enn andre, særlig i vestlandsfylkene versus Nordland og Troms hvor andelen østeuropeiske arbeidsmigranter var 2,1 prosent i 2010.

Mens svensk ungdom velger seg til Osloregionen uavhengig av lokale arbeidsforhold er det sannsynlig at østeuropeiske arbeidsmigranter i større grad finner jobb i regioner hvor arbeidsmarkedssituasjonen er fordelaktig og hvor det er vekst i etterspørselen etter arbeidskraft. I så fall vil metoden basert på geografisk variasjon i innvandrerinnslaget gi et skjevt estimat, i en positiv retning, ettersom norsk ungdom også vil dra nytte av endringene i etterspørselen.

Når vi gjentar analysene fra Tabell 3 og erstatter andelen svensk ungdom med andelen østeuropeisk arbeidskraft, finner vi gjennomgående ingen effekter av arbeidsinnvandringen på sysselsetting og inntekt for norsk ungdom. Dette kan tyde på at østeuropeiske arbeidsmigranter og norsk ungdom ikke er nære substitutter i arbeidsmarkedet, slik som tilfellet er for svensk og norsk ungdom. Det at vi finner østeuropeerne i andre bransjer enn norsk ungdom og i yrker hvor norsk språk er mindre viktig støtter opp om denne forklaringen. En alternativ tolkning er at vi ikke lykkes i å avdekke en effekt som faktisk er der. Den regionale metoden er nok mindre hensiktsmessig for å studere konsekvensene av arbeidsinnvandringen fra Øst-Europa for utfall blant norsk ungdom.

4. KONKLUSJONER

Arbeidsinnvandringen har gjennom de siste 20 årene bidratt til en kraftig økning i arbeidstilbudet i Norge. Det er rimelig å vente at dette har hatt konsekvenser for lønnsog sysselsettingsutviklingen blant nordmenn og tidligere ankomne innvandrere. Slike effekter er ikke alltid like lett å spore i data og identifikasjon av kausale effekter stiller stor krav til data og empiriske metoder.

Våre studier av lønns- og sysselsettingseffekter av innvandring benytter ulike strategier for å anslå effektene, både for norske og tidligere ankomne utlendinger. Innvandringen presser lønna i de berørte gruppene. Resultater viser at økt innvandrerandel på 1 prosentpoeng innebærer reduksjon i lønna på mellom 0,5 og 1 prosent for dem som får flere utlendinger i sin gruppe. Effekten på årlig yrkesinntekt er enda kraftigere, hvilket indikerer at innvandringen også har virkning på årlig arbeidstid. Generelt sett er lønnseffektene større for innvandrerne selv, hvilket tilsier at nordmenn og innvandrere er ikke-perfekte substitutter. Vår studie av bygg og anlegg finner likevel høy grad av substitusjon for dem uten høyere utdanning, og analysene av ungdomssysselsettingen viser at norsk og svensk ungdom uten formell kompetanse er nære substitutter i arbeidsmarkedet. I våre lønnseffektstudier (Bratsberg og Raaum, 2012; Bratsberg et al, 2013) finner vi klar samvariasjon mellom innvandrerinnslag og yrkesdeltakelse blant nordmenn, uten at vi kan fastslå hvilke mekanismer som ligger bak. Når innvandrere kommer inn er det klarer tegn til at norske arbeidstakere med lav lønn går ut av arbeidslivet. Vi kan ikke utelukke at det både er fortrengning og økte muligheter for innvandrere som ligger bak dette mønsteret.

Ungdomssysselsettingen reagerer på endret innslag av svenske ungdommer i det lokale arbeidsmarkedet. Effekten er særlig store for de yngste norske ungdommene. Ettersom effektene også er størst for ungdom under utdanning tyder det på at konkurransen om jobb er særlig stor for dem med lav formell yrkeskompetanse og at det er en høy grad av substituerbarhet mellom norsk og svensk ungdom.

Arbeidsinnvandringen demper lønnsveksten, men også prisveksten. Norske forbrukere får gjennom arbeidsinnvandringen tilgang på flere og billigere varer og tjenester, hvilket bidrar til økt konsumentoverskudd.

Den aller kraftigste lønnseffekten kommer av innvandring fra øvrige nordiske land. Et felles nordisk arbeidsmarked virker som en makroøkonomisk stabilisator. Inter-nordisk innvandring er svært konjunkturfølsom og demper presset på lønninger og priser i en høykonjunktur, samtidig som et felles marked gir muligheter i andre land for dem som rammes av lavkonjunktur hjemme.

De negative lønns- og sysselsettingseffektene er målt relativt til grupper som ikke er direkte berørt av innvandringen. Fra økonomisk teori vet vi at de langsiktige effektene av innvandring også avhenger av hvilke tilpasninger som skjer i realkapitalbeholdningen. Dersom tilbudet av realkapital er svært elastisk, vil investeringen øke – og realkapitalen pr arbeidstaker stige – helt til hver arbeidstaker har like mye realkapital bak seg og det samme lønnsnivået som tidligere. Ingen norsk studie har så langt kartlagt sammenhengen mellom innvandring og realinvesteringer. Likeledes kan arbeidsinnvandringen gi en effektivitetsgevinst ettersom innvandrernes valg av arbeidssted er følsomt overfor lokale arbeidsmarkedsforhold (Røed, Bratsberg og Schøne, 2011; Røed og Schøne, 2012). Arbeidsinnvandringen bidrar således til en mer effektiv ressursallokering gjennom å utjevne forskjeller på tvers av regionale arbeidsmarkeder.

REFERANSER

Borjas, G. J. (2003), «The labor demand curve is downward sloping: Reexamining the impact of immigration on the labor market,» The Quarterly Journal of Economics 118(4), 1335–74.

Borjas, G.J. (2009), «The Analytics of the Wage Effect of Immigration,» NBER Working Paper 14 796.

Bratsberg, B., J.E. Dølvik og O. Raaum (2012), «Economic shocks, the legal environment and work-related migration, » notat Frischsenteret, oktober.

Bratsberg, B, og O. Raaum (2012), «Immigration and Wages: Evidence from Construction,» The Economic Journal, 122 (December), 1177–1205.

Bratsberg, B., O. Raaum, M. Røed og P. Schøne (2013), «Immigration Wage Impacts by Origin,» Scandinavian Journal of Economics, kommer.

Card, D. (2009), «Immigration and Inequality,» American Economic Review 99(2): 1–21.

Dustmann, C., T. Frattini, og I. Preston (2012), «The Effect of Immigration along the Distribution of Wages,» Review of Economic Studies, kommer.

Manacorda, M., A. Manning, og J. Wadsworth (2012), «The Impact of Immigration on the Structure of Wages: Theory and Evidence from Britain,» Journal of the European Economic Association 10(1): 120–151.

Ottaviano, G.I.P., og G. Peri (2012), «Rethinking the Effects of Immigration on Wages,» Journal of the European Economic Association 10(1): 152–197.

Røed, M., B. Bratsberg og P. Schøne (2011), «Bidrar innvandring til å ‘smøre hjulene’ i arbeidsmarkedet?» Søkelys på arbeidsmarkedet 28(3): 244–264.

Røed, M., og P. Schøne (2012), «Does immigration increase labour market flexibility?» Labour Economics 19(4): 527–540.

Samuelson, P.A. (1947), Foundations of Economic Analysis, Harvard University Press.

Sundt, C.S. (2012), Den svenske arbeidsinnvandringen: Fortrenges norsk ungdom i arbeidsmarkedet? Masteroppgave, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo.

Zorlu, A., og J. Hartog (2005), «The Effect of Immigration on Wages in Three European Countries,» Journal of Population Economics 18(1): 113–151.