Utgivelser av Samfunnsøkonomene

Du kan begrense utvalget til høyre

Samfunnsøkonomen nr 1 2015Tilbake til artikkeloversikt

Ekstremismens tidsalder?

Det nye året har allerede blitt merket av flere ekstreme politiske handlinger. I Paris ble tolv personer skutt og drept da satiremagasinet Charlie Hebdo ble angrepet av terrorister. I Nigeria ble kanskje så mange som to tusen personer massakrert av Boko Haram-bevegelsen. Langt mindre ekstremt, men kanskje symptomatisk på tilsvarende fenomener, er valget i Hellas hvor de tradisjonelle partiene ble nærmest utvisket og fløypartiene de store vinnerne. Før jul kom også det innvandringsfiendtlige britiske UKIP-partiet inn i parlamentet for første gang.

Hva ligger bak slike ekstreme handlinger og holdninger? Og kan økonomer si noen meningsfullt om dette? For økonomer i et fredelig og rikt land er det fristende å si at dette er et politisk spørsmål, et religiøst spørsmål, et spørsmål om gale mennesker og så videre <[TS]> kort fortalt et spørsmål om noe noen andre er mer kompetente til å sysle med. Men økonomi er en sterk drivkraft. Og mye kan tyde på at også økonomer bør tenke på disse spørsmålene.

Personene bak Charlie Hebdo-attentatet kom fra fattige forstedene til Paris, akkurat som mange gjerningspersoner bak tilsvarende handlinger har gjort. Det er fristende å spekulere i om de hadde blitt like radikaliserte hadde de hatt bedre materielle kår. Et delvis motargument er et funn fra Alan Krueger og Jitka Malečková. De studerte selvmordsbombere fra Hizbollah-bevegelsen i Libanon. En typisk selvmordsbomber hadde mer utdannelse og kom fra bedre økonomiske kår en den jevne libaneser. Men i motsetning til Vest-Europa er trolig Libanon et land hvor «tilbudet» av terrorister er høyere så bevegelsene i større grad kan velge og vrake blant mulige kandidater.

Boko Haram-bevegelsen bruker kamp for en islamsk stat som den offisielle forklaringen på sine handlinger. Men det er også helt klart at bevegelsens appell er et alternativ til en korrupt stat blandt fattig ungdom i områder med skyhøy arbeidsledighet. Her virker det rimelig klart at bedre økonomisk utvikling, kombinert med bedre styresett, ville kunne demme opp for terrororganisasjonen.

Statsvitere har lenge hevdet at det er en sammenheng mellom økonomi og oppslutning om ekstreme partier ved valg. Et tidlig eksempel er at de tyske nazistene først fikk høy oppslutning i dårlig stilte områder. I et arbeid på tyske data finner Ingo Geishecker og Thomas Siedler at når frykten for å miste jobben øker blir det mer sannsynlig at man stemmer på høyreekstreme partier. Tilsvarende gjelder trolig også for venstreekstreme partier. Det innebærer at den økonomiske krisen som har ridd Europa de siste årene i stor grad kan være årsaken til at velgerne har snudd seg mot ekstreme og gjerne fremmedfiendtlige partier i mange land.

Terrorhandlinger er forferdelige gjerninger som ikke kan unnskyldes med dårlig økonomi. Men til tross for det må vi som samfunn innse at sannsynligheten for at slike hendelser finner sted ikke er uavhengig av økonomiske forhold. Et system som plukker opp de dårligs stilte kan hjelpe til med å gjøre det mindre sannsynlig. Samtidig kan muligens norske IS-krigere være en bekreftelse på at en godt utbygd velferdsstat og stabil økonomisk vekst ikke er noen universalforsikring mot ekstreme holdninger og handlinger.

Samfunnsøkonomens redaksjon forsøker å sette sammen et best mulig tidsskrift. En stund har vi vært bekymret over dårlig tilfang på stoff. For å øke den generelle kvaliteten på magasinet har det blitt besluttet at vi fra nyttår går over til å utgi seks nummer i året. Til gjengjeld kommer disse til å bli noe mer omfangsrike og vi kommer til å hige etter høyest mulig kvalitet på stoffet vi trykker.

Jo Thori Lind